Åpne hovedmenyen
En bulle av leire preget med seglet til Barnamtarras, kona til Lugalanda, herskeren over Lagash rundt 2400 f. Kr.
Bulle eller metallsegl i gull fra et skriv fra Karl IV.

Bulle eller bulla var opprinnelig navnet på det metallseglet som var festet til såkalte buller, det vil si skrivelser og forordninger utstedt av fyrster, konger eller paver. Vanligvis var slike segl av bly og festet til dokumentet med en snor, men også edlere metaller ble brukt. Bulle eller bulla kan også brukes om eldre forseglinger av leire, for eksempel fra antikken, og om amuletter.

Navnet kommer fra latin bulla, som opprinnelig var en rund plate av metall, som i sin tur hadde fått navnet fra latin bullire («å koke») fordi den kunne minne om en boble eller blære som flyter på vann. Ordet ble i middelalderen tatt i bruk om de store blyseglene som pavelige og kongelige dokumenter ble utstyrt med, og derfra ble det omkring det 13. århundre overført til selve dokumentet. Navnet bulle ble fra 13. til 15. århundre brukt om de fleste dokumenter som ble utstedt av pavene, uansett hvilken for de hadde. Men fra 15. århundre begynte man å skille skarpere mellom forskjellige typer dokumenter, og en bulle ble da definert som et apostolisk brev med blysegl.

Se ogsåRediger