Buddy Moss

amerikansk musiker

Eugene «Buddy» Moss (født 16. januar 1914 i Warren County i Georgia, død 19. oktober 1984 i Atlanta, Georgia) var en amerikansk bluesgitarist, -sanger og -munnspiller. Han kan regnes som et bindeledd mellom Blind Blake og Blind Boy Fuller i utviklinga av østkystbluesen. Han fikk en todelt karriere; etter en lovende start med opptak utover på 1930-tallet ble karrieren avbrutt av en seks år lang fengselsdom i 1935. Han ble imidlertid gjenoppdaga på 1960-tallet, og gjorde en del innspillinger og opptredender på 1960- og 70-tallet.

Buddy Moss
Født16. jan. 1914[1]Rediger på Wikidata
Georgia
Død19. okt. 1984[1]Rediger på Wikidata (70 år)
Atlanta
BeskjeftigelseMusiker, gitarist, låtskriver, sanger Rediger på Wikidata
NasjonalitetUSA

Moss ble født i den vesle byen Jewel i Warren County i Georgia som sønn av en småbruker. Fødselsåret har vært omdiskutert. Fra Eugene var fire til han var fjorten bodde familien i Augusta, Georgia. Som ganske ung begynte han å lære seg å spille munnspill ved å lytte til andre utøvere, og han spilte litt ved lokale tilstelninger.

Omkring 1928 kom han til Atlanta, og her innleda han et samarbeid med de noe eldre gitaristene Curley Weaver og Robert "Barbecue Bob" Hicks. I 1930 ble de første opptaka gjort med trioen, som plateselskapet Columbia Records kalte «The Georgia Cotton Pickers». I 1933 ble de første opptaka gjort i hans eget navn, akkompagnert av Weaver og Fred McMullen. I mellomtida hadde han lært seg gitarspill, og hadde begynt å opptre sammen med Blind Willie McTell i Atlanta. Under opptakene i 1933 viste Moss seg som en så skikkelig gitarist og sanger at alle elleve sangene som han spilte inn i løpet av de fire dagene opptakene varte, ble utgitt på plate.

Moss har sjøl oppgitt Barbecue Bob som sin viktigste inspirasjonskilde på gitar, men forskere har også påpekt innflytelse fra Blind Blake. Sannsynligvis har det også foregått en gjensisdig påvirkning mellom Moss og Blind Boy Fuller.

I 1933 ble det også gjort opptak med Moss på munnspill, der han sammen med Moss, Weaver, McMullen, og sangeren Ruth Willis ble lansert under navnet «The Georgia Browns». Det var imidlertid som gitarist og sanger Moss gjorde seg mest bemerket som på denne tida. I 1934 ble de første soloopptakene gjort, og Moss var nå blitt et navn som solgte, og som ble spilt i radio overalt i Sørstatene. I 1935 var han på nytt i studio, denne gangen sammen med "The Singing Christian" Josh White. Alt lå til rette for en stor karriere, da han mot slutten av året ble arrestert, tiltalt og dømt til en lang fengselsstraff for drapet på kona. Både den gangen og seinere er det reist mye tvil om grunnlaget for dommen, men Moss måtte sone flere år, inntil han ble løslatt på prøve i 1941.

Kort etter ble han kjent med munnspilleren Sonny Terry og gitaristen og sangeren Brownie McGhee, og disse tre gikk i studio sammen i oktober 1941. USAs inntreden i andre verdenskrig med påfølgende rasjonering på skjellakk betydde en brå slutt på all innspilling og plateutgivelser for mange artister – blant dem Moss, Terry og McGhee. Bare de kommersielt mest interessante artistene ble utgitt, og på denne tida var interessen for akustisk blues fra sørstatene for nedadgående. Moss fortsatte å opptre mer sporadisk i Virginia og North Carolina og sammen med Curley Weaver i Atlanta, men kunne ikke lenger leve av å spille. Over en 20-årsperiode hadde han en lang rekke ulike jobber – som heisfører, lastebilsjåfør og tobakksarbeider.

Sjøl om han ofte ble referert til som kilde, så Moss lenge ut til å være glemt og oversett av bluesrenessansen som satte inn på slutten av 1950-tallet. En dag i 1964 fikk han nyss om at Josh White skulle gi en konsert ved Emory University i Atlanta, og han oppsøkte sin gamle partner bak scena etter konserten. Dermed var han gjenoppdaga, og ble overtalt til å ta opp igjen spillinga. Utover på 1960- og 70-tallet opptrådte han på flere større festivaler og scener både i Georgia og i andre stater, bl.a. på Newport Folk Festival i 1969, på Electric Circus i New York og på John Henry Memorial Concert i West Virginia.

Likevel var Buddy Moss i det store og hele glemt av publikum da han døde i Atlanta i 1984. Seinere er imidlertid så å si alt som han spilte inn mellom 1930 og 1941 blitt gjenutgitt på plate, først og fremt av det østerrikske selskapet Document, og interessen for Moss må sies å ha vært stigende i seinere år.

Referanser rediger

  1. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w67t16nn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger