British Guiana 1c magenta

British Guiana 1c magenta, populært kalt magentafrimerket, er av mange betraktet som verdens mest berømte frimerke.[1] Frimerket ble utgitt i et begrenset opplag i British Guiana (idag Guyana) i 1856, og bare et eneste eksemplar er idag kjent.

Magentafrimerket

Frimerket er utagget, er trykt med sort blekk på magentapapir, og viser et seilskip omgitt av den tidligere engelske koloniens latinske motto Damus Petimus Que Vicissim («Vi gir og forventer tilbake»). Skipet er omgitt av en ramme bestående av fire tynne linjer, og landets navn og frimerkets valør er trykt i sort over og under rammen.

Bakgrunn rediger

Frimerket er en del av en serie bestående av tre ulike frimerker, som ble utgitt dette året. 1 cent magenta ble utgitt til bruk på lokale aviser. De to andre frimerkene i utgaven, 4 cent magenta og 4 cent blå, ble brukt på brev.

Utgaven ble utgitt ved en feiltagelse. En forventet forsyning av frimerker ankom aldri med skip i 1856, og den lokale postmesteren E.T.E. Dalton ansatte Joseph Baum og William Dallas, som var utgivere av avisen Official Gazette i Georgetown, for å trykke en nødutgave på tre frimerker.

Dalton ga enkelte spesifikasjoner om utseendet, men trykkerne valgte selv å tilføye et bilde av et skip på serien. Dalton var ikke tilfreds med resultatet, og som en forsikring mot forfalskninger ga han ordre om at frimerket ved bruk skulle påføres postmesterens signatur. Det eneste kjente eksemplaret av frimerket har initialene E.D.W. til postmesteren E.D.Wight.

Historie rediger

Bare ett eksemplar av 1 cent magenta er kjent. Det er brukt og har blitt klippet i en oktogonal form. En signatur er påført venstre side. Selv om det er skittent og påført mye blekk, kan det likevel være det mest verdifulle frimerket som eksisterer.

Frimerket ble oppdaget i 1873 av den 12 år gamle skotske skolegutten Vernon Vaughan, i byen Demerara i British Guiana, blant brevene til hans onkel. Det fantes ingen beskrivelser av frimerket i hans frimerkekatalog, og noen uker senere solgte han det til den lokale forhandleren N.R. McKinnon for noen få skilling.

Etter dette eskalerte prisen, og etter å ha blitt solgt til en rekke samlere, ble merket i 1880 kjøpt av Philippe la Rénotière von Ferrary på 1880-tallet for 750 US dollar. Hans enorme frimerkesamling var ønsket av et museum i Berlin, men etter hans død i 1917 ble samlingen overtatt av Frankrike som en del av krigserstatningen for første verdenskrig.

I 1922 ble magentafrimerket kjøpt av Arthur Hind, i løpet av en serie på fjorten auksjoner, for mer enn 36 000 dollar, etter å ha bydd over tre konger, deriblant Georg V av Storbritannia. Etter hans død ble det solgt av hans enke til en ingeniør i Florida for 40 000 dollar.

I 1970 ble frimerket kjøpt for 280 000 dollar av et syndikat med investorer fra Pennsylvania, ledet av Irwin Weinberg, som brukte store deler av dette tiåret på å stille ut frimerket i en verdensomfattende turné. I 1980 ble det kjøpt av John E. du Pont for 935 000 dollar.[2]

I 1996 ble du Pont arrestert og dømt for drap. Han døde i fengsel i 2010, og 17. juni 2014 solgte auksjonshuset Sotheby's i New York magenta-merket for 7,9 millioner dollar pluss provisjon, i alt 9,5 millioner dollar. Kjøperen var anonym.[3]

Kontroversielle påstander rediger

På et tidspunkt ble det hevdet at det eneste kjente eksemplaret av magentafrimerket var et falsum som var blitt laget av 4 cent frimerket fra 1856-serien, et frimerke som ligner mye på 1 cent magenta. Disse påstandene er blitt motbeviste.

1920-tallet gikk det rykter om at et annet eksemplar av frimerket var blitt oppdaget, og at den daværende eieren Arthur Hind i stillhet hadde kjøpt det andre eksemplaret og ødelagt det. Disse ryktene er aldri blitt bevist.

I 1999 dukket det opp et angivelig magentafrimerke som ble hevdet å ha blitt oppdaget i Bremen, Tyskland. Eieren var Peter Winter, som var vidt kjent for å produsere forfalskninger av klassiske filatelistiske objekter[4] som var blitt trykt som faksimiler på moderne papir. To europeiske eksperter, Rolf Roeder og David Feldman, har likevel uttalt at Winters frimerke er ekte.[5] Merket ble to ganger undersøkt og erklært som å være et falsum av Royal Philatelic Society London. Etter deres oppfatning var dette merket et forandret 4 cent magenta frimerke.[6]

I populærkulturen rediger

  • I filmen The Saint in Palm Springs fra 1941, ble magentafrimerket brukt i handlingen. I denne filmen er dets verdi sagt å være $65,000.
  • I Carl Barks historien The Gilded Man fra 1952, utgitt på norsk under tittelen På frimerkejakt i Corombia,[7] reiste filatelisten Donald Duck på en ekspedisjon til Sør-Amerika for å lete etter frimerket. I den amerikanske originalen blir det sagt at frimerket er «verd mer enn femti tusen dollar!»

Referanser rediger

  1. ^ R. Scott Carlton: The International Encyclopaedic Dictionary of Philatelics, Iola, WI: Krause Publications, 3. utgave, juni 1997, side 36, ISBN 0873414489, ISBN 978-0873414487
  2. ^ Harvey Rachlin: Lucy's Bones, Sacred Stones, and Einstein's Brain: The Remarkable Stories Behind the Great Artifacts of History, From Antiquity to the Modern Era, Henry Holt and Company, januar 1996, ISBN 0805039643, ISBN 978-0805039641; Owl Books 2000, ISBN 0-8050-6406-0, ISBN 9780805064063
  3. ^ Ørn Grahm: «Stor pris på lite merke», i Frimerkeposten nr. 5, 2014, side 20–25.
  4. ^ «Sheryll Oswald, "Peter Winter and the modern German forgeries on eBay" (28 July, 2001)». Arkivert fra originalen 23. februar 2015. Besøkt 20. januar 2010. 
  5. ^ ^ "British Guiana 1c, 1856: Weltrarität oder Fälschung?" Bund Deutscher Philatelisten (BDPh) e.V. (på tysk)
  6. ^ "Is the British Guiana 1c unique?" Stamp Online
  7. ^ Donald Duck & Co 1972: På frimerkejakt i Corombia, 1972, nr 41 (del 1), 42 (del 2), 43 (del 3)