Brit Dyrnes

Norsk kunsthåndverker og kunstner

Brit Dyrnes (født 16. april 1955) er en norsk kunsthåndverker og kunstner. Hun var en av de første norske kunsthåndverkerne som begynte å arbeide konseptuelt.[2] Hun utforsker leire, keramikk og tegl som skulpturelle materialer, og det offentlige rom som arena for sin kunst.

Brit Dyrnes
Brit Dyrnes.jpg
Født16. apr. 1955[1]Rediger på Wikidata (67 år)
Beskjeftigelse Kunsthåndverk, keramiker, kunstnerRediger på Wikidata
Utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim, Staatliche Akademie der Bildenden Künste StuttgartRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Off. nettstedwww.britdyrnes.com 

Dyrnes er utdannet ved Kunstskolen i Trondheim[3], faggruppe keramiske disipliner og Staatliche Akademie der Bildenden Künste Stuttgart (1974–1979).

«Det er lang konsekvens i Brit Dyrnes' kunstneriske program. Allerede under Midt-Nordiske Kunstdager i Trondheim i 1987 vakte hun stor oppsikt med sin mosaikklignende flateskulptur "Bakkekontakt" i keramisk bearbeidet tegl».[4]

Hun har utført mer enn 35 offentlige utsmykninger og stedsspesifikke kunstverk i ulike materialer.[5] Ofte er den endelige form, uttrykk og plassering blitt til i samarbeid mellom henne, landskapsarkitekt, arkitekt og håndverker.[4]

I tillegg til sitt kunstnervirke har hun hatt flere verv og vært en gründer i mange sammenhenger:

Hun har sittet i styret for flere virksomheter, som Trøndelag Senter for Samtidskunst, Ålesund kunstfagskole og Atelier Ilsvika i Trondheim. Atelier Ilsvika, som Dyrnes var med på å etablere i 1997, er et kreativt arbeidsfellesskap for mer enn 50 aktører innen ulike deler av kunst- og kulturlivet. Hun var videre initiativtaker til kunstbiennalen Trondheim Open og satt i arbeidsgruppen der fra 2009 til 2017. Hun var også med på å starte North Cultitude 6263, og er fortsatt (per 2019) med i dette arbeidet. North Cultitude 6263 har som mål å øke kultursamarbeidet på 62. og 63. breddegrad gjennom ulike kunst- og kulturprosjekter.

Dyrnes har også i mange år vært fagpolitisk aktiv, og i 2019 ble hun tildelt Norske Kunsthåndverkeres ærespris, blant annet på grunn av dette engasjementet og for sin innsats for kunsthåndverkets kår og kunsthåndverkernes samfunnsmessige betydning.[6]

Fra 2007 mottok hun Statens garantiinntekt for kunstnere.[5] Hun har også mottatt Trondheim kommunes kulturlegat (2015).[7]

I 2019 flyttet hun fra Trondheim til Surnadal og etablerte Kvenna Kunstsenter i lokaler etter den nedlagte banken der.[8]

UtsmykningerRediger

Dyrnes har utført mer enn 35 større utsmykninger, mest offentlige, men også private (eksempel: prosjektet «Blåfjell» Quality Hotel Røros).[9]

I tillegg til utsmykninger ved og i skoler og andre offentlige bygninger, har hun vært med på å utsmykke tunneler, Lærdalstunnelen i Norge og verdens lengste toløpstunnel, Zhongnanshantunnelen i Kina. I begge disse tilfellene ble hun engasjert av SINTEF, som hadde ansvaret for prosjektenes trafikkpsykologi. I 1997 inviterte SINTEF til en internasjonal idékonkurranse for utforming av den 24 km lange Lærdalstunnelen slik at den skulle bli mest mulig trafikksikker, både med tanke på eventuelle tunnelfobier og faren for å sovne under kjøring i en så lang tunnel. Dyrnes vant med sitt utkast til tre store berghaller i tretti meters høyde – store, illusoriske «pustepauser» i blå og oransje valører. Prosjektet ble videreutviklet i samarbeid med forskerne og lysdesigner og arkitekt Erik Selmer, som deretter utførte prosjektet på bakgrunn av Dyrnes' idé og skisser – og deres felles utvikling av disse. Prosjektet i Kina laget Dyrnes i samarbeid med forskerne og fotograf Arild Juul. Begge tunnelprosjektene representerer en utvidet måte å tenke brukskunst på. Utsmykningen skulle oppleves i 80 km/t, anspore uten å distrahere – og gi bilførere og passasjerer en trygghetsfølelse.[4]


UtstillingerRediger

 
Installasjonen «Tilstand» fra utstillingen mind moves with matter, body blends into space (2019)

Dyrnes har gjennom årene deltatt på mange juryerte utstillinger i inn- og utland.[10] Nedenfor vises eksempler på noen separatutstillinger:

Separatutstillinger (utvalg)Rediger

  • 1992 Kanner, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum
  • 1999 Tegl i rom, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.[11]
  • 2000 Keramikk i fokus, Trøndelag Senter for Samtidskunst
  • 2003 LO i Trondheim – en annen verden? Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Med Fabiola B. Charry.[12]
  • 2009 Take away, RAM Galleri, Oslo. Med Arild Juul (fotograf). Utstillingen ble senere vist både på Hå gamle prestegard (2011) og i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum (2012).
  • 2019 mind moves with matter, body blends into space (gruppeutstilling) Kunsthall Trondheim. Dyrnes deltok med prosjektet «Tilstand».[13][14]
  • 2020 KRAFT, Bergen

Offentlige innkjøp (utvalg)Rediger

  • 1982 Deutsche Keramik 82, Westerwaldpreis[15]
  • 1986 Norsk Kulturråd
  • 2001 Innkjøpsfondet for Norsk samtidskunsthåndverk: «Still strong»
  • 2001 Innkjøpsfondet for Norsk samtidskunsthåndverk: «Røde vaser»
  • 2003 Trondheim kommune: «Folkets talerstol» (utformet i tilknytning til utstillingen i forbindelse med LO-jubileet, i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum). Dette kunstverket skapte debatt i Trondheim. Da kommunen kjøpte det i 2003, uttalte ordfører Ottervik: «Det er en flott installasjon som bør være i et av byens rom».[16] Den sto en tid utstilt utenfor kunstindustrimuseet, men ble så plassert på et kommunalt utendørs lager, angivelig fordi den ikke var trygg for barn. I 2020 skrev Adresseavisen at «Folkets talerstol» var ødelagt og kassert. Det kommunale lageret var ryddet, og de som gjorde arbeidet hadde ikke forstått at installasjonen var et kunstverk.[17]
  • 2007 Nasjonalmuseet for arkitektur, kunst og design (Innkjøpsfondet for Norsk samtidskunsthåndverk): «Hverdagsliv – Every Day Life»
  • 2009 Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum (Innkjøpsfondet for Norsk samtidskunsthåndverk): «Take Away»
  • 2009 Trondheim kommune: «Take Away»

Verv og medlemskap (utvalg)Rediger

 Om du er kunstner eller hva du enn er, har du et ansvar for verden vi lever i, sier hun og peker spesielt mot de kreative yrkene. – Med vårt språk og evnen til å formidle, har vi en oppgave å bevisstgjøre, sette ord på tanker, tydeliggjøre et budskap, lufte tanker, være kritiske til strukturer og politiske handlinger. 

Brit Dyrnes sitert i Østmoe (2019)

Referanser og noterRediger

  1. ^ www.britdyrnes.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Furseth (2010), s. 90
  3. ^ Kunstskolen skiftet i 1981 navn til Kunstakademiet i Trondheim
  4. ^ a b c Schanke, Berit Gj. «Brit Dyrnes». www.granitt.no. Nerlands Granittindustri AS. Besøkt 25. januar 2020.  Forfatteren var daglig leder for Trøndelag Senter for Samtidskunst
  5. ^ a b «Brit Dyrnes». Norske Kunsthåndverkere. Besøkt 25. januar 2020. 
  6. ^ «NKs ærespris 2019 til keramiker Brit Dyrnes». Norske Kunsthåndverkere. 24. mai 2019. Besøkt 21. januar 2020. 
  7. ^ Kristiansen, Kai (4. februar 2015). «Disse fikk kulturstipend fra Trondheim kommune». adressa.no. Besøkt 25. januar 2020. 
  8. ^ Lillegård, Magne (6. september 2019). «Flytter virksomheten til Kvanne : kunsthåndverker av internasjonalt format». Driva: 21. 
  9. ^ Oversikt over utsmykninger på britdyrnes.com
  10. ^ «britdyrnes.com | Om». Besøkt 1. februar 2020. 
  11. ^ «Listen». Listen. Besøkt 26. januar 2020. 
  12. ^ «LOs politiske tramteater». adressa.no. 5. mai 2003. Besøkt 26. januar 2020. 
  13. ^ «Tingenes hukommelse». KUNSTHÅNDVERK (engelsk). Besøkt 26. januar 2020. 
  14. ^ «Kropp som materie, materie som sjel i Kunsthall Trondheim». PLNTY | kulturmagasinet (engelsk). 12. mai 2019. Besøkt 30. januar 2020. 
  15. ^ Henkes, Karl-R (1982). «Brit Dyrnes – Vase (raku)». Deutsche Keramik 82 : Westerwaldpreis. Montabaur: Die Kreisverwaltung. 
  16. ^ Vikan, KAI KRISTIANSEN,Jonas Alsaker (9. mai 2009). ««Folkets talerstol» ruster vekk på lageringsplass». adressa.no. Besøkt 23. september 2020. 
  17. ^ Bråten, Børge Sved,Roy Tommy (22. september 2020). «(+) Kommunen ødela og kastet omstridt kunstverk: Forsto ikke at det var kunst». adressa.no. Besøkt 23. september 2020.  Krever pålogging. Artikkelen var også publisert i papirutgaven av Adresseavisen 23.09.2020

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger