Koordinater: 63°39′36,104″N 9°48′58,507″Ø

Kart over Brettingsnæsset fra 1901
En av de 2 bevarte kanonene ved Brettingen fort
Etterkrigs nærforsvarsstilling
En av Armstrong-kanonene ved Brettingen fort, under den tyske okkupasjonen
En av de verneverdige moniermagasinene

Brettingen fort ble påbegynt i 1897, sammen med Hysnes fort og Hambåra fort som en del av Agdenes befestninger og den generelle opprustningen mot unionsoppløsningen i 1905.[1]. Kanonstillingene ble ferdigstilt i perioden 1897 til 1900, mens det sentrale leirområdet ikke ble reist før 1916.

Fortet ble overtatt av det tyske marine kystartilleriet under okkupasjonen av Norge fra 1940 til 1945, og ble i løpet av denne perioden ytterlige forsterket. Det hadde den tyske betegnelsen MAB 1./506. Fortet var en del av Artillerigruppe Trondheim øst. Brettingen var standkvarter for gruppen. Etter krigen overtok kystartilleriet fortet, og gjorde ytterlige utbygninger. Fortet fortsatte å være en del av kystartilleriet, inntil det ble nedlagt i 1998[1].

Brettingen ble opprinnelig oppsatt med et 15 cm batteri, bestående av 3 stk 15 cm middelstunge Armstrong L/47,5 M 1897 kanoner, og et 21 cm batteri, bestående av 2 stk tunge Armstrong L/45 M 1896 kanoner[2]. I 1942 byttet tyskerne ut 15 cm kanonene med 4stk 15 cm SKC/28 Skoda-kanoner.[3] 15 cm Armstrong-kanonen fra Brettingen ble deretter fordelt på Hysnes og Hambåra fort.

Iløpet av sommeren og høsten 2011 ble Brettingen fort sikret av forsvarsbygg, noe som innebar igjenstøping eller fjerning av bunkere og fjellanlegg for å gjøre området tilgjengelig for almenheten. Videre planer er nå å selge området som hyttetomter.[4]

VerneinteresseRediger

Brettingen fort er forskriftsfredet[5] og fremstår i dag, i stor grad slik fortet ble utbygd i tiden før og under første verdenskrig, og det knytter seg derfor en stor verneinteresse til det øvre fortsområdet, der de fleste av de militære byggverkene ligger. Av særlig interesse er de 2 moniermagasinene som ligger ved Brettingen, og som ble oppført i løpet av den første byggeperioden.[6] På tross av fortets historiske betydning ble deler av fjellanlegget, og en av kanonene ved fortet sprengt av forsvaret i løpet av år 2000, til protester fra bl.a. lokale politikere og Fosen krigshistoriske samlinger[7].

ReferanserRediger

LitteraturRediger

Fjørtoft, Jan Egil (1983). Tyske kystfort i Norge. Arendal: Agder presse. ISBN 8299087813. 

Eksterne lenkerRediger