Brennpunkt Marseille

amerikansk film fra 1975

Brennpunkt Marseille (originaltittel: French Connection II) er en amerikansk kriminaldrama og actionthriller fra 1975 med Gene Hackman i hovedrollen. Regi er ved John Frankenheimer. Filmen er en oppfølger til Brennpunkt New York.

Brennpunkt Marseille
orig. French Connection II
Generell informasjon
SjangerAction / Thriller
Utgivelsesår1975
Prod.landUSA
Lengde119 min.
SpråkEngelsk
Aldersgrense16 (Norge)
Bak kamera
RegiJohn Frankenheimer
ProdusentRobert L. Rosen
ManusforfatterLaurie Dillon
Robert Dillon
Alexander Jacobs
MusikkDon Ellis
SjeffotografClaude Renoir
KlippTom Rolf
Foran kamera
MedvirkendeGene Hackman
Fernando Rey
Annen informasjon
Prod.selskap20th Century Fox
Premiere21. mai 1975 (USA)
10. november 1975 (Norge)[1]
Eksterne lenker

Brennpunkt Marseille fikk ikke like bra kritikker som dens forgjenger, men anmelderne var likevel jevnt over positive. Den har fått 80% på Rotten Tomatoes.[2] Den amerikanske anmelder Roger Ebert var bare middels fornøyd og gav den to og en halv av fire stjerner. Han mente det var en tabbe å legge handlingen til Marseille.[3]
Filmen ble en ingen stor publikumssuksess i USA og innbrakte knapt en fjerdedel av det dens forgjenger gjorde.[4][5]

Gene Hackman ble nominert til både en Golden Globe og en BAFTA for sin rolleprestasjon. Filmens manusforfattere ble nominert til en WGA Award av Writers Guild of America.

Den ble i 1986 etterflulgt av den relativt ukjente TV-filmen Popeye Doyle, med Ed O'Neill i hovedrollen.

Handling rediger

Handlingen begynner der Brennpunkt New York slutter. Etterforskeren «Popeye» Doyle har fått permisjon fra New York-politiet for å forsøke å fakke den beryktede narkotikakongen Alain Charnier som slapp unna forrige gang politiet hadde en storaksjon.

Ferden går til den franske middelhavsbyen Marseille, men der møter han store problemer med et politi som er skeptisk til amerikanske politimetoder, og i tillegg har han store språkvanskeligheter. Han blir tatt imot av politi-inspektør Henri Barthelemy (Bernard Fresson), og det oppstår umiddelbart et spent forhold mellom dem. Popeyes rykte er nemlig godt kjent hos franskmennene, og Barthelemy prøver med en gang å begrense Popeyes utagerende stil. Dette blir ikke veldig godt mottatt av Popeye, som slettes ikke er interessert i å være inaktiv observatør. Han kjefter seg frem, og under første spaningsoppdrag setter han etter første og beste mistenkte som prøver å fly unna. Da det viser seg at mannen han forfulgte faktisk var politimann på spaningsoppdrag blir han ikke noen populær mann hos det franske politiet. Spesielt ikke når spaningsagentens identitet på den måten også blir kjent for det kriminelle miljøet, noe som gjør at han snart blir skutt og drept. De prøver etter dette å skyve Popeye ut i kulden, og han begynner derfor etterforske alene.

Det synes det å eksister en ugjennomtrengelig mur omkring mannen som sitter på toppen av heroin-pyramiden og etterhvert blir Popeye lurt i en felle og fanges av skurken, for deretter å bli tvangstilvennet av heroin. Deretter følger en hard avvenningsperiode før han kan gjenoppta jakten.

Om filmen rediger

I Norge rediger

Både VGs og Dagbladets anmelder gav den terningkast fire.[6]

I rollene rediger

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger