Brakjekledning

Brakjekledning er en type luftig kledning som særlig ble brukt på løer. Denne type kledning er særlig mye brukt på Osterøy i Hordaland, men er også kjent andre steder på Vestlandet.[1]

Brakje- eller einerkledning holder slagregnet ute, tillater gjennomlufting og holder høyet tørt. Fotografiene er fra Havråtunet.

Teknikken er spesielt knyttet til grindabygde løer. Materialet som brukes er einerbusker. Byggeteknikken går ut på at kvister av einer trees inn på horisontale stokker mellom stavene i løeveggen. De tette kvistene stopper regnet fra å trenge inn i bygningen, men gjør likevel bygningen luftig, slik en løe må være for at høyet skal holde seg tørt. Metoden er også kjent i bruk sammen med stående stein-/ skiferheller på nedre del av veggen. Noen steder var så værutsatt at der gjerne ble lagt en steinmur utenpå på de sidene en anså at der var behov.

En arbeidskrevende teknikk, men holder i 30 -50 år.

Fordi teknikken spesielt er knyttet til Osterøy passer det å bruke den lokale betegnelsen der som oppslagsord: brakjekledning. Busken einer kalles på Osterøy for brakje.

Det fredede Havråtunet viser flere gode eksempler på løer med brakjekledning.

KilderRediger

Kulturhistorisk veibok for Hordaland, mest sidene om Osterøy. Grindbygg er beskrevet og omskrevet flere steder.

ReferanserRediger

  1. ^ Berge, Bjørn (1992). Bygningsmaterialenes økologi. [Oslo]: Universitetsforlaget. s. 223,224. ISBN 8200406091.