Wikipedia

Boys Town

Boys Town er en amerikansk biografisk dramafilm fra 1938. Manuset var skrevet av Dore Schary, Eleanore Griffin og John Meehan. Filmen ble regissert av Norman Taurog. Hovedrollen som pater Flanagan spilles av Spencer Tracy. Andre fremtredende roller spilles av Mickey Rooney, Henry Hull, Leslie Fenton og Gene Reynolds.

Boys Town
Generell informasjon
Prod.landUSA
Lengde96 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiNorman Taurog
ProdusentJohn W. Considine jr.
ManusforfatterDore Schary
Eleanore Griffin
John Meehan
MusikkEdward Ward
SjeffotografSidney Wagner
KlippElmo Veron
Foran kamera
MedvirkendeSpencer Tracy
Mickey Rooney
Henry Hull
Annen informasjon
Budsjett$772,000[1]
Totalomsetning$4,058,000[1]
DistributørMetro-Goldwyn-Mayer
Premiere
  • 9. september 1938 (1938-09-09)
Eksterne lenker
Offisielt nettsted (en)
IMDb

Filmen bygger på en virkelig historie om den katolske presten Edward J. Flanagan som etablerte et hjem for småkriminelle gutter fra fattige kår. Dette guttehjemmet ga han navnet Boys Town.

Filmen ble en stor suksess, og filmstudioet MGM tjente over 2 millioner dollar på den.[2] Spencer Tracy vant en Oscar for beste mannlige hovedrolle for innsatsen i Boys Town, og Eleanore Griffing og Dore Schary fikk en Oscar som forfattere av historien som filmmanuset var basert på. Filmen ble også nominert til flere andre priser i forkant av Oscar-utdelingen i 1939.[3] Det amerikanske filminstituttet har i tillegg kåret Tracys rollefigur til filmhistoriens 42. beste helteskikkelse.[4]

Handling rediger

En dømt morder ber om å få skrifte dagen for henrettelsen. Han får besøk av en gammel venn, pastor Flanagan (spilt av Spencer Tracy) som driver et hjem for fattige mennesker i Omaha, Nebraska. Flanagan får høre den dødsdømte mannen beskrive sitt uutholdelige liv helt fra han vokste opp uten foreldre eller venner i statlige institusjoner. Flanagan forsøker å tilby ham litt trøst og visdom. På toget tilbake til Nebraska får Flanagan en åpenbaring – som gjenspeiles i at ordene fra den dødsdømte spilles av på nytt – som styrker han i overbevisningen om at han må vie sitt liv til å hjelpe nødstedte og trengende.

Flanagan mener det ikke finnes noe som heter slemme barn, og han vier resten av livet til å forsøke å bevise det. Han kjemper mot likegyldighet, rettssystemet, og motstand fra til og med guttene han vil hjelpe, for å bygge noe han kaller «Boys Town» – hvor guttene danner et selvstyreråd, selv bestemmer hvilke regler som skal gjelde, og selv skal fordele straff når noen bryter reglene.

En gutt som heter Whitey Marsh (spilt av Mickey Rooney) viser seg å være særlig gjenstridig. Whiteys eldre bror Joe sitter i fengsel for drap, og han ber Flanagan om å ta Whitey med til Boys Town.

Guttene i Boys Town skal velge ordfører, og Whitey stiller som kandidat. Han er overbevist om at han vil vinne valget, men det er den handikappede Tony Ponessa (spilt av Gene Reynolds) som får flest stemmer. Whitey blir rasende over å ha tapt, og det blir nesten slåsskamp mellom Whitey og avtroppende ordfører Freddie Fuller. De to har aldri kommet overens, og det blir avgjort at de skal skvære opp gjennom en boksekamp.

I boksekampen vinner Freddie over Whitey, med både pastor Flanagan og de andre guttene som tilskuere. Dette nederlaget blir for mye for Whitey, og han løper ut av Boys Town. En yngre gutt som kalles Pee Wee (Bobs Watson) og som er hele byens maskot, løper etter ham og tar ham igjen. Han spør Whitey: «Vi kan vel være venner, kan vi ikke?» Whitey er på gråten, og dytter den lille gutten vekk slik at Pee Wee faller. Whitey skriker til ham at han skal dra tilbake dit han kom fra. Så stormer han over motorveien, og Pee Wee løper etter. En bil kommer kjørende i full fart, og klarer ikke å bremse -- Pee Wee blir påkjørt. Whitey løper videre, redd og fortvilet. Han kommer seg inn til sentrum av Omaha, og der virrer han målløst rundt. Tilfeldighetene vil ha det til at han skal møte på storebroren Joe, som har klart å stikke av fra fengselet, og Joe skyter Whitey i benet fordi han ikke oppdager hvem som har overrasket ham.

Joe tar Whitey med til en kirke, og finner en telefon slik at han kan ringe pastor Flanagan. Uten å si hvem han selv er, forteller han Flanagan hvor han kan finne Whitey. Sheriffen i Omaha dukker også opp for å ta hånd om Whitey, men Flanagan tar på seg det fulle ansvaret for gutten, og sheriffen lar Whitey dra tilbake til Boys Town med pastoren.

Joe har begått et ran etter at han rømte fra fengselet, og Whitey har lovet broren sin at han ikke skal røpe noe om ranet. Flanagan forsøker å overtale Whitey til å fortelle sannheten om ranet, men Whitey nekter, inntil han innser at myndighetene kan komme til å stenge Boys Town fordi de mener at stedet bidrar til å dekke over kriminelle handlinger. Whitey oppsøker brorens skjulested, og ber om å bli løst fra løftet om ikke å fortelle noe om ranet. Sammen blir Joe og Whitey enige om at Boys Town er viktigere enn dem, og Joe sier at Whitey skal fortelle Flanagan det han vet.

Etter at Flanagan har kunnet bidra til at politiet får tak i ranerne, mottar Boys Town en rekke pengegaver som sikrer driften fremover. Litt senere skal det være nytt ordførervalg, og denne gangen blir Whitey enstemmig valgt.

Medvirkende rediger

Oppfølger rediger

I 1941 hadde oppfølgeren Guttebyens menn premiere. Også denne gangen stod Spencer Tracy og Mickey Rooney øverst på filmplakaten.[5]

Referanser rediger

  1. ^ a b The Eddie Mannix Ledger, Los Angeles: Margaret Herrick Library, Center for Motion Picture Study .
  2. ^ James Curtis, Spencer Tracy: A Biography, Alfred Knopf, 2011 s. 370
  3. ^ «Awards - Boys Town». International Movie Data Base. Besøkt 17.09.2016. 
  4. ^ «AFI'S 100 YEARS...100 HEROES & VILLAINS». Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 1. juni 2018. 
  5. ^ «Men of Boys Town - filmplakat på Wikimedia Commons». Besøkt 17.09.2016. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Boys_Town&oldid=23474709»