Bog
Bog (av norr. bógr), på Østlandet også kalt bau og baug, er et parti på siden av framkroppen (skulderpartiet) hos større dyr og inneholder skulder og overarmsbein.[1] Begrepet brukes særlig om en stykningsdel etter slakt av et større pattedyr, som for eksempel hest, storfe, småfe, svin, reinsdyr, hjort og elg.
Bogkjøtt er som regel rent kjøtt med forholdsvis mye bindevev. Dette skyldes at framparten på dyret er tyngre og krever at det utvikler større muskulatur for å fungere enn i bakparten. Derfor regnes ofte dette kjøttet som kokekjøtt (kjøtt som trenger lang tilberedningstid), men det brukes også til pålegg, karbonadedeig, kjøttdeig og pølseproduksjon med mer.
Oksebog i terninger brukes ofte som en ingrediens i lapskaus og andre gryteretter. Strimlet oksebog brukes dessuten som ingrediens i nyere populære retter som kebab. Og oksebog brukes tradisjonelt til bogstek og tilberedes på samme måte som ei oksestek.[2] Likeledes brukes svinebog til svinestek (ofte surret) og er en litt simplere form for skinkestek.[3] Populær mat på grillen sommerstid er dessuten såkalt flintstek, som er skivet svinebog som er marinert og krydret.
Referanser
rediger- ^ bog - dyreskulder i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 12. juli 2022 fra https://snl.no/bog_-_dyreskulder
- ^ Opplysningskontoret for egg og kjøtt (2022a) Storfebog. MatPrat.no. Hentet 2022-07-12 fra https://www.matprat.no/oppdelingsguiden/storfe/bog/
- ^ Opplysningskontoret for egg og kjøtt (2022b) Svinebog. MatPrat.no. Hentet 2022-07-12 fra https://www.matprat.no/oppdelingsguiden/svin/svinebog/