Blue Tango
«Blue Tango» er en amerikansk populærmusikksang med melodi av Leroy Anderson og tekst av Mitchell Parish. Den ble publisert i 1952.
Versjoner som lå på listene rediger
- En instrumentalversjon ble spilt inn på plate av Leroy Anderson. Den ble utgitt av Decca Records med katalognummer 27875. Den andre siden var «Belle of the Ball».[1] Samme innspilling ble utgitt av Brunswick Records (Storbritannia) med katalognummer 04870 og med samme sang på den andre siden).
- Guy Lombardo and his Royal Canadians (Utgitt av Decca Records med katalognummer 28031. Den andre siden var «At Last, At Last»[2]
- Les Baxter and his orchestra (Utgitt av Capitol Records i 1952 med katalognummer 1681. Den andre siden var «Because of You».[3] Denne versjonen ble også i utgitt i USA med katalognummer 1966,[3] i Australia med katalognummer CP-117 og i Storbritannia med katalognummer CL-13703, alle med «Please Mr. Sun» på den andre siden)
- En sangversjon ble spilt inn på plate av Alma Cogan i Storbritannia samme år. Den ble utgitt av EMI på HMV-atiketten.
- En instrumentalversjon med Ray Martin ble også gjort i Storbritannia. I radioserien Peeling Back the Years avslørte John Peel at dette var den første platen han noensinne kjøpte.
- Sangen fikk siden nytt liv med Bill Black's Combo. Den ble utgitt av Hi Records med katalognummer 2027. Den andre siden var «Willie». Denne versjonen (med samme sang på den andre siden) ble utgitt i Australia av London Records (Australia) med katalognummer HL-1735.
Andre innspilte versjoner rediger
- Calvin Boze (Utgitt av Aladdin Records i 1952 med katalognummer 3142. Den andre siden var «Glory of Love»)
- Alma Cogan (En sangversjon utgitt i Storbritannia av EMI på HMV-etiketten)
- The Flee Rekkers (Utgitt av Pye Records i januar 1961 med katalognummer 7N 15326. Den andre siden var «Bitter Rice»)
- Hugo Winterhalter and His Orchestra. Innspilt i Manhattan Center, New York City, 22. januar 1952. Utgitt av RCA Victor Records med katalognumer 20-4518A. Den andre siden var «Gypsy Trail».[4] Også utgitt av EMI på His Master's Voice-etiketten med katalognummer B 10277. I Norge ble den utgitt på His Master's Voice A.L. 3225.
- Oneal Hudson Sax Trio (Utgitt av Rim Records med katalognummer 4101. Den andre siden var «September song»)
- International Pops Orchestra (Utgitt av Cameo Records i 1963 med katalognummer 263. Den andre siden var «Slaughter on Tenth Avenue»)
- Teddy King (Utgitt av Coral Records i 1959 med katalognummer 62094. Den andre siden var «River of Regrets»)
- Amanda Lear (Innspilte en sangversjon i 1977, som hun selv skrev teksten til. Den var med på albumet I Am a Photograph og ble utgit på single i Nederland)
- The Mulcays (Utgitt av Jubilee Records i 1962 med katalognummer 5340. Den andre siden var «Blue Moon»)
- Jose Poniera (Utgitt av Rainbow Records med katalognummer 104. Den andre siden var «Valentino Tango»)
- Bobby Wayne (Utgitt av Jerden Records med katalognummer 766. Den andre siden var «Honky Tonk»)
Norsk versjon rediger
A. Anderssen (eller Andersson) har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den også tittelen «Blue Tango».
Innspilling rediger
- Margareth Stene, sang med Grandkjellerens orkester Dir.: Magnus Larsen. Utgitt på 78-platene HMV A.L. 3247 i 1952[5] og HMV A.L. 3255.
Listeplasseringer rediger
Leroy Andersons versjon kom på den amerikanske Billboard Best Sellers In Stores-listen 21. desember1952 og lå der i 38 uker med nummer én som høyeste plassering[6] Ifølge andre kilder[7] kom sangen på listen først 29. desember 1952.
Hugo Winterhalter and his orchestras versjon kom på den amerikanske Billboard Best Sellers In Stores-listen 8. mars 1952 og lå der i 18 uker med nummer åtte som høyeste plassering. Andre kilder[7] oppgir at den først kom på listen 8. mars 1952 med nummer seks som hløyeste plasserring.
Guy Lombardo and His Royal Canadians' versjon kom på den amerikanske Billboard Best Sellers In Stores-listen 11. april 1952 og lå der i ti uker med nummer 16 som høyeste plassering.[6]
Les Baxter and his orchestras versjon kom på den amerikanske Billboard Best Sellers In Stores-listen 14. mars 1952 og lå der i ni uker med nummer 22 som høyeste plassering.[6] Andre kilder[7] oppgir at den først kom på listen 15. mars 1952 med nummer ti som høyeste plassering.
Bill Black's Combos versjon kom på de amerikanske Billboard-listene 12. november 1960 og lå der i syv uker. På den sammensatte listen over Top 100-sanger hadde den nummer 16 som høyeste plassering.
Ray Martins versjon kom på den britiske singelisten 15. november 1952 og lå der i fire uker med nmmer åtte som høyeste plassering.[8]
Referanser rediger
- ^ Decca Records in the 27500 to 27999 series
- ^ Decca Records in the 28000 to 28499 series
- ^ a b Capitol Records in the 1500 to 1999 series
- ^ RCA Victor Records in the 20-4500 to 20-4999 series
- ^ Se plateetiketten
- ^ a b c Whitburn, Joel (1973): Top Pop Records 1940-1955. Record Research
- ^ a b c Lonergan, David (28. januar 2004): Hit Records 1950-1975. Scarecrow Press ISBN 978-0810851290
- ^ Chart Stats - Ray Martin - Blue Tango