Blotter art

Blotter art (eng.) er en kunstform hvor grafisk kunst har blitt trykket på perforert trekkpapir og dyppet i en LSD-tinktur.

Størrelsen på trekkpapiret vist i forhold til en fyrstikk.

Enkelte rusmidler, og fremfor alt LSD, har siden tidlig i 1970-årene vært omsatt og spredd via trekkpapir. I salgsøyemed har bittesmå bilder blitt trykket av på «blotter» papir (trekkpapir), som deretter er perforert og delt opp i bittesmå firkanter eller passelige «doser», etter at en tinktur av et rusmiddel har blitt påført papiret i flytende form. En rev papirbitene fra hverandre etter den perforerte oppdelingen, og distribuerte og solgte ganske enkelt rusmiddelet i avmålte mengder.

Historikk

Kjennetegn og varemerking

I 1960-årene da LSD fremdeles var legalt ble rusmiddelet gjerne omsatt i pilleform. I britisktalende områder ble syrepillene pga. den spesielle formen som de ofte fikk gjerne omtalt som «barrels». Tinkturen ble også solgt på alt fra kjeks til sukkerbiter. Etterhvert meldte det seg et ønske hos forhandlerne for å kunne merke egen LSD. Nettopp for å kunne gjøre sine egne varer gjenkjennelige fant de ulike måter å merke produktene sine. Syrepillene fikk nå en bestemt form eller farge for å kunne holdes adskilt fra andre, særlig hvis de inneholdt spesielt sterke doser. Varemerkingen fungerte også som en form for ekthetsgaranti, som skulle vise at forhandlerne ikke solgte falsk eller dårlig LSD.

Straffeutmåling etter vekt

Etter at politiet fra midten av 1960-årene intensiverte jakten på LSD og andre illegale rusmidler, måtte også domstolene finne måter å kriminalisere og utvikle adekvate straffeutmålinger på for den som kjøpte, solgte eller brukte illegale rusmidler. Størrelsen på straffen ble gjort avhengig av vekta på det én var i besittelse av. En bruker som ble arrestert med en syredose på en sukkerbit som veide 1 gram ville altså etter et slikt system motta den samme straff som en tilbyder som ble tatt med 1 gram ren LSD (dvs. som sammenpressede krystaller), selv om slik krystallisert LSD representerte cirka 10 000 doser. Det skulle altså ikke mye vett til for å forstå at det var nødvendig å finne et lettere medium som det lot seg gjære å distribuere LSDen på, noe som ville redusere følgende dersom en var så uheldig å bli tatt.

Emballasjekunst

I gatene i San Francisco, helt i begynnelsen av 1970-årene, oppsto det som senere skulle bli kjent som blotter art. Ganske snart gjorde nemlig en spesiell form for ikonografi sitt inntog på trekkpapiret. Kunsten ga produsentene en mulighet for å gi syra som de solgte et varemerke eller en personlig logo. Logoene kunne enten være profesjonelt fremstilt eller ganske enkelt trykket på med et gummistempel. Det ble gjerne brukt såkalte «freaka» motiver med tegneseriebilder kombinert med psykedeliske farger og mønstre. Som et ekstra pluss ønsket forhandlerne at kundene skulle få et lite ekstra kick av å se de spennende utformede og fargesterke merkingene av syra. Ikke bare tjente merkingen til å identifisere syra, men valget av trekkpapir, som veide langt mindre enn andre oppbevaringsmåter, reduserte også straffeutmålingen dersom en skulle være så uheldig å bli tatt med rusmiddelet på seg.

En kunstform med samlerverdi

En kunne vel kalle blotter art en form for brukskunst. I dag har også blotter art fått verdi som samlerobjekt, – på lik linje med så mange andre former for popkunst. Den har som alternativt kunstverk steget ut av det illegale rusmiddelmarkedet, og har blitt gjort tilgjengelig for kunstelskere over hele verden – ikke lenger som ulovlig vareemballasje, men som en selvstendig kunstform.

Mange som i ungdommen leflet med LSD og levde seg ut som blomsterbarn, sitter i dag i godt betalte stillinger og lar kunstformen vekke nostalgiske minner, hvor de kan foreta en «trip» ned barndommens gate uten bruk av ulovlige stimuli.

Fotnoter

Type nummerering