Black Power-hilsenen under sommer-OL i 1968
Black Power-hilsenen under sommer-OL i 1968 var en menneskerettsprotest og den største politiske markeringen i løpet av den 110-årige historien til de moderne olympiske leker. De afroamerikanske utøverne Tommie Smith og John Carlos gjorde sin Black Power-markering under seiersseremonien for 200-meter ved Sommer-OL 1968 i Mexico by ved å heve en knyttneve i en sort hanske.
Om jeg vinner, er jeg en amerikaner, ikke en svart amerikaner. Men om jeg gjorde noe galt, da vil de si at jeg er en neger. Vi er svarte og vi er stolte over å være svarte. Svarte Amerika vil forstå hva vi gjorde i natt.
Tommie Smith [1]
Etter 200 meter på kvelden den 16. oktober 1968,[2] gikk de amerikanske utøverne Smith, som vant løpet på verdensrekorden 19,83 sekunder og amerikaneren Carlos på tredjeplass med tiden 20,10 sekunder, for å motta medaljene. De gikk uten sko, men med svarte sokker, for å demonstrere svart fattigdom.[3] Smith bar et svart skjerf rundt nakken for å representere svart stolthet, Carlos hadde sin treningsdrakt ikke trukket opp for å vise solidaritet med alle i arbeiderklassen i USA, og hadde et halskjede med perler som han beskrev «var for de enkeltindivider som har blitt lynsjet, eller drept og som ingen har sagt en bønn for, som ble hengt og druknet i tjære. Det var de som ble kastet av båtene i mellompassasjen.»[4] Alle utøvere bar emblemer for Olympic Project for Human Rights (OPHR), også australske Peter Norman som kom på andreplass i løpet uttrykte sympati med deres idealer. Sosiologen Harry Edwards, grunnlegger av OPHR, hadde oppfordret svarte utøvere til å boikotte lekene. De politiske markeringene til Smith og Carlos den 16. oktober 1968,[2] var direkte inspirert av Edwards' argumenter.[5]
Carlos hadde glemt sine sorte hansker, men Norman foreslo å dele på Smiths par, Smith med høyre hanske og Carlos med venstre. Da «The Star-Spangled Banner» spilte, ga Smith og Carlos hilsenen med bøyde hoder og hevet arm.
Motaksjon fra den olympiske komité rediger
Presidenten for Den internasjonale olympiske komité (IOC), Avery Brundage, bedømte aksjonen som en innlands, politisk meddelelse, uegnet for det apolitiske, internasjonale forumet som de olympiske leker var ment å være. Som et øyeblikkelig reaksjon på deres aksjoner krevde han Smith og Carlos suspendert fra det amerikanske laget og bannlyst fra den olympiske leiren. Da den amerikanske olympiske komiteen nektet, truet Brundage med å bannlyse hele det amerikanske løperlaget. Denne trusselen førte til at de to idrettsutøverne ble utvist fra lekene.
En talsmann for IOC sa at det var «en bevisst og voldelig brudd på de fundamentale prinsippene til den olympiske ånd».[3] Brundage, som var president for USAs olympiske komité i 1936, hadde ikke hatt noen innvendinger mot de nazistiske saluttene, Hitlerhilsen, under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han argumenterte at Hitlerhilsen, som en nasjonal hilsen på denne tiden, var akseptabelt innenfor en tevling mellom nasjoner, mens hilsingen til Smith og Carlos var ikke for en nasjon og derfor ikke akseptabelt.[6] Imidlertid hvilte denne rasjonaliseringen på offentlig uvitenhet som ble motsagt av Det olympiske charter selv, som hadde alltid fastsatt at «de olympiske leker er tevlinger mellom idrettsfolk i enkeltøvelser eller i lag, og ikke mellom land.» [7]
Faktisk hadde Brundage vært en av de mest prominente nazisympatisører i USA selv etter at utbruddet av den andre verdenskrig,[8] og kravet om at han ble fjernet som president for IOC hadde vært en av de tre uttrykte målene til Olympic Project for Human Rights (Olympiske prosjektet for menneskerettigheter).[9]
I dag uttrykker IOCs offisielle nettsted at «Over and above winning medals, the black American athletes made names for themselves by an act of racial protest.» [10]
Referanser rediger
- ^ «If I win, I am American, not a black American. But if I did something bad, then they would say I am a Negro. We are black and we are proud of being black. Black America will understand what we did tonight.»
- ^ a b «1968: Svarte atleter utfører stille protest» (PDF). SJSU. Arkivert fra originalen (PDF) 18. desember 2008. Besøkt 18. oktober 2007.
- ^ a b «1968: Black athletes make silent protest». BBC. Besøkt 23. juli 2012.
- ^ Lucas, Dean (11. februar 2007): "Black Power" i: Famous Pictures: The Magazine.
- ^ Spander, Art (24. februar 2006). «A Moment In Time: Remembering an Olympic Protest». CSTV. Besøkt 23. juli 2012.
- ^ The Olympic Story, red. James E. Churchill, Jr., utgitt 1983 av Grolier Enterprises Inc.
- ^ Olympic Charter, seksjon 6 artikkel 1, International Olympic Committee, 1952 til 2007. Her oversatt til norsk for anledning, original på engelsk: «the Olympic Games are competitions between athletes in individual or team events and not between countries.»
- ^ «Hitler's Pawn: The Margeret Lambert Story», dokumentar produsert av HBO og Black Canyon Productions
- ^ Silent Gesture – Autobiography of Tommie Smith (utdrag via Google Books) – Smith, Tommie & Steele, David, Temple University Press, 2007, ISBN 978-1-59213-639-1
- ^ Mexico 1968 (offisielt nettsted for Den internasjonale olympiske komité