Bjørn Ditlef Nistad (født 21. februar 1964) er en norsk idéhistoriker med Russland som hovedinteresse. I mediedebatter i Norge har han markert seg som tilhenger av Vladimir Putins styre i Russland, Russlands anneksjon av Krim og Russlands invasjon av Ukraina i 2022.

Bjørn Nistad
Født21. feb. 1964Rediger på Wikidata (60 år)
BeskjeftigelseHistoriker, skribent Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Utdannelse rediger

Nistad har ph.d.-grad i russisk idéhistorie fra 2008 og har tidligere vært stipendiat ved Universitetet i Oslo, men er ikke lenger tilknyttet noen forskningsinstitusjon. Ph.d.-oppgaven var en sammenligning av den politiske tenkningen til to russiske bolsjeviker, Petr Tkačev og Vladimir Lenin, og hadde tittelen Petr Tkačev og V. I. Lenin – to representanter for en russisk jakobinsk-blanquistisk politisk tradisjon?.[1]

Deltagelse i debatt om Russland rediger

Nistad har siden 1990-årene deltatt i norsk debatt om Russland gjennom egne artikler og bøker og som intervjuobjekt i media. Hans syn på Russland har endret seg sterkt over tid. Tidlig i 1990-årene var Nistad aktiv i Unge Venstre og han markerte seg med liberale oppfatninger; i 1999 skrev han at Boris Jeltsin var «lederen som befridde Russland fra det totalitære systemet som var blitt bygd opp etter 1917».[2]

Etter Vladimir Putins maktovertagelse har Nistad gått i rette med vestlig kritikk av Russland, for eksempel at det internasjonale samfunnets kritikk av behandlingen av homofile i Russland utgjør en innblanding i indre russiske forhold.[3][4] Nistad hevder at Universitetet i Oslo nekter ham jobb fordi han er pro-russisk.[5]

Nistad har en annen oppfatning av situasjonen i det østlige Ukraina enn den som har dominert i de vestlige landene. Han har hevdet at «Russland må gå inn i Øst-Ukraina» og mener Ukrainas politiske utvikling har tendert i fascistisk retning.[6] Ifølge kommentator John Færseth i tidsskriftet Minerva har Nistad vært «den viktigste – eller i hvert fall mest tydelige – forsvarsspilleren på det russiske laget i dagens norske offentlighet».[7]

I 2015 utgav Nistad boken Russlands redningsmann, en biografi om Vladimir Putin. Aftenpostens anmelder Kjell Dragnes kalte boken «en farlig omskrivning av historien» som er full av «feil og ren historieforfalskning».[8]

31. januar 2022, under Russlands forberedelser for invasjonen av Ukraina i 2022, mente Nistad at sannsynligheten for krig var liten. [9]

28. februar 2022, fire dager etter at invasjonen var startet, støttet han Russlands innmarsj i Ukraina.[10] Han gjentok støtteerklæringen under en appell ved en demonstrasjon mot russofobi 24. april 2022 i Oslo.[11]

Bibliografi rediger

Referanser rediger

  1. ^ Lenin var ingen jakobiner Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine., UiO
  2. ^ Bjørn Nistad, «Jeltsins politiske testamente?», kronikk, Klassekampen, 29. april 1999, s. 12
  3. ^ Bjørn Nistad: «Folkemandat», Klassekampen 20. august 2013, side 22
  4. ^ Bjørn Nistad: «Er homofili en menneskerettighet?». Klassekampen 15. august 2013 side 24
  5. ^ Therese Doksheim (27. august 2014). «– Jeg synes Putin er en fin fyr i Dagbladet». Dagbladet. Arkivert fra originalen 13. juli 2017. Besøkt 28. januar 2020. 
  6. ^ «Russland må gå inn i Øst-Ukraina». Aftenposten. 2. mai 2014. Arkivert fra originalen 28. januar 2020. Besøkt 28. januar 2020. 
  7. ^ «Kremls klakkører». Minerva. 5. november 2014. Arkivert fra originalen 28. januar 2020. Besøkt 28. januar 2020. 
  8. ^ Kjell Dragnes (2. april 2016). «Bjørn Nistad forteller eventyret om Gudbrand i Kreml». Aftenposten. Arkivert fra originalen 28. januar 2020. Besøkt 28. januar 2020. 
  9. ^ «Ukraina: Zelenskij fanget i sin egen felle», Steigan, 31. januar 2022.
  10. ^ «Gumanister», Bloggen til Bjørn Nistad, 28. februar 2022
  11. ^ Markus Tobiassen (24. april 2022). «Prorussisk demonstrasjon i Oslo: − Jeg mener det er en riktig krig». VG. Arkivert fra originalen 22. april 2022. Besøkt 24. april 2022. 

Eksterne lenker rediger