Binominal

regelverk for organismers vitenskapelige navn i biologien

Binominal (latin - «dobbelt navn») er den spesielle formen arter skal navngis innenfor den biologiske nomenklaturen. Alle arter har et dobbeltnavn, der slekt og artsepitet alltid oppgis. For eksempel heter røyskatt Mustela erminea, der Mustela er røyskattslekten og erminea er arten.[1] Slekten dekker alle arter som er bygget stort sett likt med bare størrelse eller farge som forskjell. I Norge er det fire arter av Mustela, for uten røyskatt er det snømus - Mustela nivalis, ilder - Mustela putorius og mink - Mustela (Neovison) vison.

Binominalnavnet skal skrives i kursiv. Dersom en tekst står i kursiv, skal binominalnavnet stå i normal skift. Etter gjeldende nomenklatur skal slektsnavnet alltid skrives med stor forbokstav, både når det står alene og som del av et binominal, mens artsepitetet skrives med små bokstaver.[2]

Der mange arter av samme slekt skal navngis etter hverandre, eller i tekster der et fåtall arter navngis flere ganger (som over), er det tillatt å forkorte slektsleddet til bare forbokstaven. Dette må bare gjøres der det ikke er noen fare for sammenblanding, og så lenge det fulle binominalnavnet har vært skrevet fullt ut tidligere i teksten slik at det ikke er noen tvil om hvilken art som beskrives.[2] For røyskattslekten vil lista med norske arter gjerne bli skrevet som Mustela erminea, M. nivalis, M. putorius og M. vison. For enkelte arter er det forkortede binominalnavnet så vanlig at det brukes som populærnavn, slik som T. rex for Tyrannosaurus rex.

Binominalsystemet ble grunnlagt av Carl von Linné og brukes for å navngi alle dyr, planter, sopp, protister og bakterier.[1]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Baglo, R. & Grundt, H. (2. mars 2011). «Nomenklatur (navnsetting)». Biologi 1. NDLA. Besøkt 11. desember 2015. 
  2. ^ a b «Slik skriver du artsnavn riktig». Artsdatabanken.no. Besøkt 11. desember 2015.