Bilaspur (delstat)
Bilaspur var en delstat i India fra 1948 og til den ble en del av Himachal Pradesh i 1954. Byen Bilaspur var hovedstad.
Delstaten ble til etter at Britisk India ble selvstendig 15. august 1947 og de mange fyrstestatene sluttet seg til unionen India. Den 15. april 1948 gikk de øvrige fyrstestatene i området sammen og dannet delstaten Himachal Pradesh. På grunn av utbyggingen av Bhakra-demningen ble fyrstestaten Bilaspur holdt utenfor den nye delstaten og gikk i stedet 15. august 1948 inn i India som en egen enhet.[1] Fyrsten, raja Anand Chand ble da delstatsadministrator (chief commissioner), en post han holdt til 1950.[2] Etter Indias grunnlov av 1950 utgjorde Bilaspur en delstat i klasse C.[3] Delstaten sto direkte under sentralregjeringen, som utpekte delstatsadministratoren.
I 1954 ble Bilaspur slått sammen med Himachal Pradesh, der Bilaspur er et distrikt.[4]
Referanser rediger
- ^ V. P. Menon: Integration of the Indian States, ny utgave, Hyderabad: Orient Longman, 1985, s. 299–300.
- ^ Mark Brentnall: The Princely and Noble Families of the Former Indian Empire. Volume One: Himachal Pradesh, New Delhi: Indus Publishing, 2004, s. 60.
- ^ Constitution of India, First Schedule, Delhi: Metropolitan Book Company Ltd., 1950, s. 319.
- ^ «History» Arkivert 20. november 2011 hos Wayback Machine., Bilaspur. The Official Government Website.