Big Foot
Big Foot (Si Tanka) (ca. 1824–1890), også kjent som Spotted Elk (Flekkede Elg), var navnet på lederen av en undergruppe av Lakota- og Siouxfolket. «Big Foot» var et navn de hvite amerikanerne satte på ham. Blant sitt eget folk var han kjent som Si Tanka.[1] De fleste kildene omtaler ham som sønn av høvding Lone Horn som styrte over en Minneconjou-stamme, en undergruppe av Teton Lakota (Sioux). Én forfatter på nettstedet american-tribes.com hevder dette er umulig, da Lone Horn bare var rundt ni år da Si Tanka ble født. Si Tanka ble høvding etter sin fars(?) død i 1875.[2] Han ble en høyt aktet høvding, han hadde gode stridsevner og var en god forhandler. Han ble drept i Massakren ved Wounded Knee, Sør-Dakota i 1890 sammen med nesten 300 andre medlemmer av stammen han tilhørte.[3]
| Big Foot | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 1826 Sør-Dakota | ||
| Død | 29. des. 1890 Wounded Knee (betydningsfull hendelse: Massakren ved Wounded Knee) | ||
| Beskjeftigelse | Høvding | ||
| Far | Lone Horn | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
Høvding Big Foot
rediger
Dyktig forhandler
redigerSom høvding var Big Foot regnet som en forkjemper for fred og kjent blant sitt folk for sine politiske og diplomatiske evner.[4] Han var dyktig til å dempe konflikter mellom rivaliserende parter,[1] men også kjent for sitt mot til å drepe bjørner.
Allianse med Sitting Bull og Crazy Horse
redigerI 1870-årene allierte han seg med sin halvbror, Sitting Bull, og Crazy Horse i kampen mot U.S Army, men kom ikke i strid med dem i krigen i 1876–1877.[1] Miniconjou-lakotaene led selv under Black Hills-krigen, og i likhet med de andre urfolkgruppene i området overgav de seg under USAs opprenskingskampanje etter slaget ved Little Bighorn. Big Foot oppfordret sine tilhengere til å venne seg til den hvite manns levemåte, men å beholde lakota-språket og deres kulturelle arv.
Reservat
redigerEtter overgivelsen plasserte den amerikanske regjering Miniconjou-indianerne i Cheyenne River-reservatet i Sør-Dakota. Big Foot oppmuntret folket sitt til å tilpasse seg livet i reservatet ved å drive med jordbruk og å opprette skoler for Lakota-barn. Big Foot oppfordret også til å forholde seg fredelig overfor hvite nybyggere.[4]
Flukten fra reservatet
redigerEtter at Sitting Bull ble drept i Standing Rock-reservatet 15. desember 1890, flyktet tilhengerne hans til naboreservatet Cheyenne River og Big Foot. Big Foot fryktet for arrestasjon og represalier fra regjeringen mot ham, da han var redd for at de ville mistenke ham for å ha noe å gjøre med urolighetene og flukten fra Standing Rock. Han flyktet derfor sørover sammen med 350 menn, kvinner og barn til Pine River-reservatet hvor høvding Red Clouds lakotaindianere holdt til. Her håpet han at han kunne finne fred. Men Big Foots flukt skapte reaksjoner hos myndighetene, som oppfattet flukten som opprør, og straks sendte ut militære styrker for å stanse dem. Dette hørte også Red Cloud om, og da Big Foot ankom Pine Ridge-reservatet, ble han bedt om å reise tilbake for ikke å sette Red Cloud og hans folk i fare. Big Foot og hans følge var nå motløse. De snudde og dro tilbake mot Cheyenne River-reservatet. Under reisen førte de et hvitt flagg for å markere sine fredelige hensikter.[5] I den vinterlige kulden pådro Big Foot seg lungebetennelse og ble trukket med i en kjerre.
Wounded Knee
redigerFredelig overgivelse
redigerDen 28. desember 1890 tok det 7. kavaleri igjen Big Foots følge, som overgav seg uten videre. De var utmattede, forfrosne og utsultede. Kavaleriet tok dem i varetekt og eskorterte dem til et sted nær Wounded Knee Creek, hvor de slo leir og fikk mat. Leirplassen var satt opp fra før med et lager og tømmerhytter.
Massakren ved Wounded Knee
rediger
I løpet av natten ble Big Foot og hans følge omringet av tungt bevæpnede vakter. Sent på kvelden hadde oberst James Forsyth ankommet med en større militær styrke og tatt kommandoen over troppene og hele leiren. Obersten var ikke fornøyd med at lakotaene i leiren ikke var blitt avvæpnet, og neste morgen ble alle samlet og pålagt å levere inn sine våpen. Dette skapte uro og misnøye blant lakotaene, og selv om de motvillig gjorde som de ble bedt om, økte spenningen mot soldatene. Mens soldater prøvde å avvæpne en person som ikke ville gi fra seg sitt gevær, som han hadde prøvd å holde skjult, gikk det av et skudd. På en høyde ovenfor leiren hadde Oberst Forsyth stilt opp fire bemannede Hotchiss Mountain mitraljøse-kanoner som var vendt mot leiren, og skuddet virket som et signal til å åpne ild. Da røyken la seg var 153 menn, kvinner og barn døde, inkludert Big Foot (samt 25 soldater som selv havnet i skuddlinjen). 50 lakotaer ble tatt til fange og ført tilbake til reservatet de hadde flyktet fra. 150 kunne ikke gjøres rede for og hadde antagelig flyktet ut på den snødekte prærien. Like etter hendelsen ble området rammet av en voldsom vinterstorm som varte i 3 dager. Ingen av de 150 ble sett igjen.
Hendelsen 29. desember 1890 har senere fått navnet massakren ved Wounded Knee.
Referanser
rediger- ^ a b c «Sioux Chief Spotted Elk – Legends of America». www.legendsofamerica.com. Besøkt 4. oktober 2024.
- ^ «Big Foot». american-tribes.com. Besøkt 4. oktober 2024.
- ^ «Spotted Elk». Aktá Lakota Museum & Cultural Center (på engelsk). Besøkt 4. oktober 2024.
- ^ a b Wilson, Reamus. «Spotted Elk 1822 - 1890». Ya-Native Network. Besøkt 4. oktober 2024.
- ^ «Chief Bigfoot (1823-1890) - Find a Grave Memorial». www.findagrave.com (på engelsk). Besøkt 4. oktober 2024.
Eksterne lenker
rediger- «Big Foot and Wounded Knee». Sioux Replications (på engelsk). 2. januar 2019. Besøkt 4. oktober 2024.
- Wilson, Reamus. «Spotted Elk 1822 - 1890». Ya-Native Network. Besøkt 4. oktober 2024.