Bhopal-katastrofen

gasslekkasje i Bhopal, India i 1984

Bhopal-katastrofen, også kjent som Bhopal-ulykken eller gasstragedien i Bhopal, var en industriulykke som fant sted i 1984 på en sprøytemiddelfabrikk midt i den indiske byen Bhopal, som er hovedstad i delstaten Madhya Pradesh. Industrianlegget som produserte pesticid var eid og drevet av det amerikanske konsernet Union Carbide India Limited (UCIL), et heleid datterselskap av Dow Chemical Company.

Minnesmerke for de drepte og lemlestede etter giftgassutslippet i Bhopal i 1984. Teksten på veggen lyder «Heng Anderson» på hindi.
Deler av den forlatte fabrikken.

Rundt midnatt mellom den 2. og 3. desember 1984 slapp gassanlegget ut flere tonn av giftgassen metylisocyanat (MIC) og andre toksiner i atmosfæren, noe som resulterte i at over 500 000 mennesker ble direkte eksponert for disse miljøgiftene. Dødstallene som følge av utslippet varierer kraftig. Det umiddelbare, offisielle dødstallet var 2 259, mens delstatsregjeringen i Madhya Pradesh har bekreftet til sammen 3 787 dødsfall relatert til gassutslippet.[1] Andre regjeringskilder anslår dødstallet til 15 000.[2] Andre igjen anslår at 8 000 døde i løpet av de første ukene og at ytterligere 8 000 senere døde av gassrelaterte sykdommer.

Flere tiår etter gasstragedien fortsetter de 390 tonn giftige kjemikaliene som ble etterlatt på UCIL-anlegget å lekke ut og forurense grunnvannet i området, hvilket berører tusener av lokale beboere som er avhengige av grunnvannet.[3][4][5] Det er imidlertid noe uenighet om omfanget av den fortsettende forurensningen og om kjemikaliene som fortsatt er lagret på stedet utgjør noen helserisiko. Ifølge BBC har Bhopal-ulykken blitt kalt «verdens verste industrikatastrofe».[6] Det er også en av de mest kjente miljøkatastrofer i historien.

Det pågår fortsatt et rettslig etterspill i de amerikanske domstolene og en domstol i Bhopal mot Union Carbide,[7] som i dag er eid av Dow Chemical Company. India har utstedt arrestordre på Warren Anderson, som var administrerende direktør i Union Carbide ved tidspunktet for katastrofen.[8][9] Den 7. juni 2010 ble syv tidligere ansatte, inkludert tidligere styreleder i UCIL, dømt i Bhopal til to års fengsel hver for uaktsomme drap og for ikke å ha forhindret giftgasskatastrofen.[10] En åttende tidligere ansatt ble også dømt, men han døde før dommen ble kunngjort.[11]

London 2012 Olympics havnet i en kontrovers på grunn av sponsoravtale med Dow Chemicals. Til tross for protester ønsket verken London 2012 Olympics eller Dow Chemicals å avslutte sponsoravtalen.[12] I januar 2012 trakk Meredith Alexander seg som medlem av komiteen som hadde ansvaret for overvåke de etiske sidene av London OL.[13]

Referanser rediger

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. mai 2012. Besøkt 28. august 2012. 
  2. ^ «Industrial Disaster Still Haunts India – South and Central Asia – msnbc.com». 2. desember 2009. Besøkt 3. desember 2009. 
  3. ^ «No takers for Bhopal toxic waste». BBC. 30. september 2008. Besøkt 1. januar 2010. 
  4. ^ Broughton, Edward (2005). «The Bhopal disaster and its aftermath: a review». Environmental Health. 4 (6): 6. doi:10.1186/1476-069X-4-6. 
  5. ^ Chander, J. (2001). «Water contamination: a legacy of the union carbide disaster in Bhopal, India». Int J Occup Environ Health. 7 (1): 72–3. PMID 11210017. 
  6. ^ «Åtte dømt for Bhopal-katastrofen». NRK. 7. juni 2010. Besøkt 8. juni 2010. 
  7. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. september 2001. Besøkt 30. august 2012. 
  8. ^ «Company Defends Chief in Bhopal Disaster». The New York Times. 3. august 2009. Besøkt 26. april 2010. 
  9. ^ «U.S. Exec Arrest Sought in Bhopal Disaster». CBS News. 
  10. ^ «To års fengsel for Bhopal-dømte». Bergens Tidende. 7. juni 2010. Besøkt 8. juni 2010. 
  11. ^ «Bhopal trial: Eight convicted over India gas disaster». BBC News. 7. juni 2010. Besøkt 7. juni 2010. 
  12. ^ http://www.bbc.co.uk/news/uk-16089139: London 2012 – Dow Chemical in Olympics sponsorship row
  13. ^ http://www.bbc.co.uk/2/hi/programmes/newsnight/9687267.stm: Olympic commissioner Meredith Alexander resigns on air

Eksterne lenker rediger