Betongfagarbeider er en person som arbeider med både forskaling, armering og støping. En betongfagarbeider produserer betongkonstruksjoner innen bygg- og anleggsvirksomhet.[1] Tidligere var disse fordelt på flere fagbrev; forskalingssnekker, jernbinder og betongindustriarbeider. Det ble endret etter Kunnskapsløftet i 2006.

Fag rediger

Fra begynnelsen av 1900-tallet kom betong gradvis inn som et viktig materiale i norske fundamenterings- og grunnarbeider. Norges klima og ofte vanskelige grunnforhold har medført at vi i dag har høy kompetanse innen betongarbeid.

Faget inkluderer:

  • Grunnarbeid på bygg- og anleggsplasser. Man måler opp og deltar i utgravingsarbeidene, sikrer grøftearbeider, legger drensledninger og klargjør byggeplassen for fundamenteringsarbeidene
  • Lese forskalingstegninger og armeringstegninger
  • Bygge forskalinger, enten tradisjonell forskaling eller systemforskaling
  • Støpe fundamenter og andre betongkonstruksjoner. Faget omfatter vinterstøping, støping under vann, sprøytestøping, vakumbehandling, støping med fasadebetong, støping i glideformer, injisering av konstruksjoner, etterarbeid og arbeid med rehabilitering av skadet betong
  • Grunnleggende stilasbygging
  • HMS-arbeid på arbeidsplassen, f.eks. som verneombud

Betongfagarbeider jobber oftest i arbeidslag som kan bestå av 3-10 betongfagarbeidere og er ledet av en lagbas.

Yrkeskompetanse får man etter 2 års videregående opplæring i skole og to år i lære.

Et eventuelt opplegg tilbys også gjennom TAF-ordningen på utvalgte skoler.

Referanser rediger

  1. ^ «Betongfagarbeider», Utdanning.no

Eksterne lenker rediger

«Betongfagarbeider», Jobbfeber.no

Autoritetsdata