En besoar eller enterolitt (også skrevet bezoar og enterolith) er steindannelse (calculus eller konkresjon) i form av en kuleformet og glatt hårball, som finnes i ulike slag og oppstår i magen hos visse drøvtyggere som slikker i seg pels og ikke har førdøyelsesenzymer som kan bryte ned slike proteinstrukturer.[1] Besoargeit er for eksempel navngitt etter dette fenomenet. Besoarer ble tillagt magiske egenskaper, ble regnet som motgift mot alle gifter og var ettertraktede gjenstander til wunderkammere.[2]

Bezoar fra ku, Muséum d'histoire naturelle de Perpignan

Besoar kan også forekomme hos mennesker. En tidligere kjent variant fantes hos de som i mangel på annen alkohol, drakk kvistlakk. Harpiksen kunne da legge seg rundt noe av innholdet i magesekken. Dersom denne «kalaskulen» ikke fulgte med ut fordøyelseskanalen, ville senere drinker gi avleiringer, og besoaret ville vokse.[3]

Det finnes besoarer i bøkene om Harry Potter. I den 6. boka brukte Harry Potter brukte en slik for å redde sin venn, Ronny Wiltersen. I boka er den framstilt som den beste form for motgift, slik som i de gamle forestillingene om besoarers egenskaper.[4]

ReferanserRediger

  1. ^ besoar i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 6. oktober 2020 fra https://snl.no/besoar
  2. ^ Stephen Paget (1897). Ambroise Paré and His Times, 1510–1590. G.P. Putnam's Sons. s. 186–187. 
  3. ^ Inlow, Herbert H. (mai 1940). «Shellac Bezoars». Radiology. 34 (5): 618–625. doi:10.1148/34.5.618. Besøkt 25. desember 2021. 
  4. ^ «Bezoar: Harry Potter's Magic Stone in The Real World». Steelmit. 2017. Besøkt 25. desember 2021. 

Eksterne lenkerRediger


 Denne medisinrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
 Denne biologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.