Berte Skrukkefyllhaugen
Berte Skrukkefyllhaugen (født 1854, død 1950) var en av Vassfarets siste fastboende. Berte var en historieforteller og mange av hennes historier er kjent gjennom bøker hvor de er gjenfortalt.
| Berte Skrukkefyllhaugen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. eller 11. juli 1854 Vassfaret, Sør-Aurdal | ||
| Død | 27. januar 1950 (95) Flå | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
En av hennes historier var om da et uvær en vinter blåste det stor gran over ende og ødela fjøset. De hadde en ku og måtte finne et nytt fjøs og for å løse problemet tok de med seg kua og bandt henne i sengestolpen inne i stua. En annen historie var da hun jaget en bjørn som hadde skremt en landmåler, bjørnen var en fjorårsbamse som hadde mista moren sin.
Berte var datter av Marit Andersdatter Bjørke og Østen Olsen Dølvenseie og var én av fire søsken; av disse var det bare Berte som opplevde å bli eldre enn syv år. Hun vokste opp i Skrukkefyllhaugen, et småbruk på nordsida av tjernet Skrukkefylla mellom Nevlingen og Aurdalsfjorden.
Berte giftet seg senere med Ole Svendsen Haugen[1] og flyttet til Hallingdal. Etter en tid ønsket hun å flytte tilbake til Vassfaret, men da de kom dit var stua i Skrukkefyllhaugen nedbrent. Da de senere ville tilbake i Vassfaret hadde hun ikke lengre heimstavnrett i Hedalen, og ikke eide de Skrukkefyllhaugen siden den var brent ned. Offisielt brant Skrukkefyllhaugen på grunn av lynnedslag, mens ryktet var at Fattigkommisjonens formann hadde vært på fisketur. Senere kommenterte Berte at det var et merkelig uvær som flyttet sakene hennes til garder i Hedalen. Etter at Skrukkefyllhaugen brant ned flytta de til Midtiveghytta som lå midt i vegen ved Pålsonmyra, men en dag kom Knut «Bergen» Berg og lot dem få flytte til Hallingvika. Hun forlot Vassfaret for godt i 1921, da hun sammen med sin sønn Anton Bjørke flyttet til Flå. Hun ligger gravlagt på Flå kirkegård.[2]
Bertes beretninger om livet i Vassfaret inspirerte spesielt to forfattere. I 1979 ga forfatteren Edvard Elsrud ut en bok om Berte Skrukkefyllhaugen. Forfatteren Per Hohle møtte også Berte Skrukkefyllhaugen på Gamleheimen i Flå der Berte tilbrakte de siste årene av sitt liv. Samtalene han gjorde med henne benyttet han senere i boka Minner fra Vassfaret. Selv hevdet Hohle at samtalene med Berte i seg selv var rene villmarksopplevelser.
Det er en del diskusjon om Berte er å regne som «valdris» eller «halling». Hun ble født og voks opp i Skrukkefyllhaugen og da var hun på Opplandssida av fylkesgrensa. Tjernet Skrukkefylla er en del av vassdraget, og i dette området så definerer vassdraget fylkesgrensa. Når hun bodde i Hallingdal og i Hallingvika så var hun på Buskerudsida av fylkesgrensa. Slike grensedragninger er imidlertid av mindre interesse all den tid beboere i Vassfaret først og fremst definerte seg som en egen bygd i Aurdalen, det tidligere navnet på Vassfaret.
Kunstneren Kristen Stavdahl har malt et bilde av Berte Skrukkefyllhaugen. Bildet ble malt i forbindelse med den siste brøtningen i Vassfaret i 2004. Bildet har hengt utstilt i Kristen Stavdahls galleri i toppetasjen på Valdrestunet kjøpesenter i Bagn. I januar 2014 ble bildet stjålet fra galleriet og er ennå ikke kommet til rette.
Referanser rediger
- ^ «Skrukkefyllhaugen». Arkivert fra originalen 8. september 2004. Besøkt 27. februar 2010.
- ^ Elsrud, Edvard; Berte Skrukkefyllhaugen,Grøndahl & Søn Forlag AS, Oslo 1979