Bernhard II av Sachsen-Meiningen

Bernhard II av Sachsen-Meiningen
BernhardIIsamei.JPG
FødtBernhard II Erich Freund von Sachsen-Meiningen
17. desember 1800[1][2]Rediger på Wikidata
MeiningenRediger på Wikidata
Død3. desember 1882[1][2]Rediger på Wikidata (81 år)
MeiningenRediger på Wikidata
Gravlagt Parkfriedhof MeiningenRediger på Wikidata
Ektefelle Princess Marie Frederica of Hesse-Kassel (18251882)Rediger på Wikidata
Far Georg I av Sachsen-MeiningenRediger på Wikidata
Mor Luise Eleonore av Hohenlohe-LangenburgRediger på Wikidata
Søsken Adelaide av Sachsen-Meiningen, Princess Ida of Saxe-MeiningenRediger på Wikidata
Barn Georg II, Duke of Saxe-Meiningen, Augusta av Sachsen-MeiningenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse AristokratRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Utmerkelser SerafimerordenenRediger på Wikidata

Bernhard II av Sachsen-Meiningen, Bernhard Erich Freund (født 17. desember 1800 i Meiningen, død 3. desember 1882 samme sted) var hertug av Sachsen-Meiningen.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Bernard var sønn og yngste barn av Georg I av Sachsen-Meiningen og hans hustru Luise Eleonore av Hohenlohe-Langenburg. Hans to søster var Adelheid (1792–1849) som senere ble dronning av Storbritannia, og Ida (1794–1852) som ble hertuginne av Sachsen-Weimar-Eisenach. Han overlevde dem begge med mer enn tretti år.

MonarkRediger

Han ble monark i 1803, men moren regjerte frem til han ble myndig i 1821. Han giftet seg i 1825 med Marie Frederica av Hessen-Kassel (1804–1888), datter av Vilhelm II av Hessen-Kassel og Augusta av Preussen.

Under reiser til Storbritannia, der hans søster Adelheid var blitt dronning i 1830, ble han influert av det britiske systematiske system, og foretok en rekke grunnleggende statlige og økonomiske beslutninger ut fra disse impulser i Sachsen-Meiningen.[trenger referanse] I 1830 ble Bernhard også opptatt i Hosebåndordenen.

De bedrede økonomiske forhold tillot byen Meiningen å utvides mot nord, og bygging av Hoffteateret og av Schloss Landsberg.

Under marsrevolusjonen i 1848 avskar Bernhard II store protester ved å innvilge de folkelige krav. Han antok beredvillig riksforfatningen og sluttet seg senere til Preussens unionspolitikk.[trenger referanse] Preussens planer mislyktes i 1 850 men hans sympatier for de tyske enhetsbestrebelser levde videre.[trenger referanse] Han ble av den prøyssiske konge i 1850 selv gjort til ridder av den svarte ørn og senere i 1850 til generalløytnant a la suite i den prøyssiske hær. Den 31. mai 1859 ble han utnevnt til general i det prøyssiske infanteriet.

Senere ble han imidlertid tilhenger av det stortyske parti, protesterte mot den militærkonvensjon som Sachsen-Coburg og Gotha hadde inngått, og stod i 1866 sammen med fyrst Reuß zu Greiz som de eneste thüringiske regenter på den anti-prøyssiske side.[trenger referanse] Selv ved fredsforhandlingene etterpå var han så negativt innstilt til det nordtyske forbund at prøyssiske styrker marsjerte inn i Meiningen den 20. september 1866.[trenger referanse]

AbdikasjonRediger

Bernhard II abdiserte til fordel for sønnen Georg II (1826–1914) den 20. september 1866 og levde deretter et stille liv som privatmann i Meiningen.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 3. mai 2014
  2. ^ a b the peerage, 9. okt. 2017, Bernhard II Erich Freud Herzog von Sachsen-Meiningen und Hildburghausen, p10105.htm#i101050