Bernhard Bolzano
Bernhard Placidus Johann Nepomuk Bolzano ((født 5. oktober 1781 i Praha i Habsburgmonarkiet, død 18. desember 1848 i Praha i keiserdømmet Østerrike) var en østerriksk (tsjekkisk) katolsk prest, filosof og matematiker.
| Bernhard Bolzano | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. okt. 1781[1][2][3][4] Praha | ||
| Død | 18. des. 1848[1][5][2][3] (67 år) Praha | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, logiker, vitenskapsteoretiker, teolog, katolsk prest (1804–), historiker, kunnskapsteoretiker, filosof, professor (1805–1819), estetiker, lærer, prest | ||
| Akademisk grad | Ph.d. (1805) (deles ut av: Karlsuniversitetet i Praha)[6] | ||
| Utdannet ved | Karlsuniversitetet i Praha (1796–1819) | ||
| Doktorgrads- veileder | František Josef Gerstner (1804)[7] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Böhmen | ||
| Gravlagt | Olšanské hřbitovy[8] | ||
| Påvirket av | Gottfried Wilhelm Leibniz Universität Hannover | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerBernards Bolzanos far var en italiensk kunsthandler fra Nesso (ved Como i Lombardia), hans mor datter av en tysk kjøpmann fra Praha. Hans yngre bror var Praha-legen Peter Bolzano (1794–1818). I løpet av barndommen ble han sterkt påvirket av familiens religiøsitet. Allerede i ungdommen var han interessert i vitenskapelig og politisk litteratur. Bolzano avla i 1804 teologieksamen ved universitetet i Praha.[9]
Prest
redigerHan ble presteviet i 1805. I 1805 ble Bolzano katolsk professor i religionsfilosofi ved universitetet i Praha. Mellom 1805 og 1819 var han universitetspredikant ved Den hellige frelsers kirke i Praha, hvor prekenene hans påvirket intelligentsiaen i den nasjonale vekkelsens æra.
I 1819, på julaften, ble han forhindret fra å undervise ved universitetet i Praha ved et dekret fra keiser Franz I, og tre uker senere ble han endelig suspendert fra å undervise for sine reformistiske synspunkter og ble tildelt en pensjon på 300 floriner per år. Den opprinnelige lønnen var 800 floriner per år. Noen prestestilling etter dette verket bad ham om eller fikk han.
Som teolog var han rasjonalistisk og som filosof tilhenger av Leibniz.
Matematiker
redigerSom matematiker publiserte Bolzano noen arbeider vedrørende funksjonsteori, som lenge forble upåaktet, men seinere anerkjent for å være av stor betydning og forløperen til moderne teorier for funksjonen til en reell variabel.
I sin store Wissenschaftslehre 1 – 4 (1837) behandlet han logiske, kunnskapsteoretiske og psykologiske spørsmål og foregrep dermed flere viktige læresetninger i moderne logikk. Blant annet gjorde han et skarpt skille mellom ideens opplevelse og ideens innhold, som finnes uavhengig av opplevelsen.[10]
Som matematiker gjorde han en betydningsfull innsats blant annet med Paradoxen des Unendlichen (1851) der han i på visse punkt foregrep den teorien som Georg Cantor (1845–1918) framla om transfinite tall.[10]
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Bernhard-Bolzano, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Regional Database of the Central Bohemian Research Library in Kladno, SVKKL authority ID p0018018-Bolzano-Bernard-17811848, besøkt 20. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kunstarkivet, abART person-ID 13886, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 8581, oppført som Bernard Bolzano[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, «Bernard(us) Placidus Johann Nepomuk Bolzano», publisert i Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 96330, besøkt 5. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ BillionGraves, BillionGraves grave ID 18467173[Hentet fra Wikidata]
- ^ Wahlström & Widstrands matematiklexikon. Wahlström & Widstrand. 1991. s. 49. ISBN 91-46-16515-0.
- ^ a b Bra Böckers lexikon, 1973
Kilder
rediger
Denne artikkelen er helt eller delvis basert på materiale fra Bolzano, Bernhard i Nordisk familjebok, utgitt mellom 1904 og 1926 – i dag offentlig eiendom.
