Berner sennenhund
Berner sennenhund er en stor hunderase som opprinnelig stammer fra Bern-området i Sveits, kanskje først og fremst fra områdene rundt Duerback og Burgdorf, der den tradisjonelt ble brukt som gårdshund og vokterhund for kveg. Sennenhund kan omtrentlig oversettes med «gjeterhund»,[1] mens Berner refererer til rasens opprinnelsesområde.[2]
| Berner sennenhund | |||
|---|---|---|---|
| Berner sennen | |||
 Berner sennenhund | |||
| Hundetype | vakt- og vokterhunder, molosser, sennenhunder | ||
| Opprinnelse | Sveits | ||
| Egenskaper | familiehund, gårdshund m.m. | ||
| Livsløp | 7–9 | ||
| Størrelse | Stor (58-70 cm) | ||
| Passer for | de fleste | ||
| Anerkjennelser | |||
| FCI | Gr. 2 seksjon 3 (FCI #045) | ||
| AKC | Working | ||
| CKC | Working Dogs | ||
| KC | Working | ||
| UKC | Guardian Dogs | ||
| Andre hunderaser | |||
| Alfabetisk raseliste | |||
| Gruppevis raseliste | |||
Opprinnelse og alder rediger
Berner sennenhund er en molosser mange kynologer mener nedstammer fra den gamle romerske molosseren, som ble innført til Sveits av romerske legionærer i romertiden. I middelalderen fantes det en type trefarget molosser i Sveits som gikk under tilnavnet «slaktermastiff». Denne ble blant annet brukt av sveitsiske soldater i krig og er trolig en etterkommer av de romerske kamphundene som romerne innførte. Fra disse har så trolig de første «sennenhundene» oppstått.
Såkalte sennenhunder, som også kalles sveitsiske kveghunder, har eksistert i Sveits gjennom flere århundrer, men som selvstendige hunderaser dukket de først opp på 1890-tallet. Den første standarden ble publisert i 1898 og gjaldt Appenzeller sennenhund, som stammer fra Appenzell-området i østre Sveits. Dernest fikk berner sennenhund sin rasestandard i 1907 og grosser schweizer sennenhund i 1909, mens entelbucher sennenhund (som stammer fra Luzern-området og er den minste av sennenhundene) fikk sin rasestandard i 1913.
I tidsrommet mellom andre verdenskrig og 1950 ble det krysset inn blodslinjer fra newfoundlandshund i berner sennenhund, for å gjøre rasen større og kraftigere. Berner sennenhund skiller seg derfor fra sine tre slektninger gjennom å ha en annen pelstype og en noe kraftige (tyngre) bygning.
Utseende, anatomi og fysikk rediger
Rasen er en stor og kraftig hund med langhåret trefarget pels, som er glatt med innslag av bølger. Basisfargen er sort og har rike tanfargede tegninger på kinnene, over øyne, på alle ben og på brystet. Det er også innslag av hvit i pannen og ut over neseryggen og på fremre del av snutepartiet, samt på brystet. Labbene og haletippen har som regel også innslag av hvitt. Øynene er brune mens snuten er svart.
Hunden er kraftigt bygd og gir inntrykk av å være en typisk molosser. Hannen har en mankehøyde mellon 64-70 cm og tispen mellon 58–66 cm.
Bruksområde rediger
Berner sennenhund er en allsidig brukshund og en god familiehund. Som brukshund har den flotte egenskaper som blant annet trekkhund og kløvhund. Den har dessuten fortsatt sine forutsetninger i behold som kveghund, forutsatt at den får tidlig trening.
Lynne og væremåte rediger
Berner sennenhund beskrives som rolige, snille og lekeglade familiehunder som misliker å bli etterlatt alene hjemme. Rasen trives best med å være utendørs, sommer som vinter, og varsler (moderat) når det kommer fremmede. Den trenger rikelig med mosjon og noe pelsstell.
Annet rediger
Hunderasen virker dessverre å være predisponert for visse kreftformer og har i snitt relativt kort levealder for sin størrelse.[3] En studie (publisert i ISRN Veterinary Science) fra 2012 viser at av 394 dødsfall var hele 180 (45,7 %) relatert til kreft.[3] Gjennomsnittsalderen var 8,0 år.[3]
Referanser og noter rediger
- ^ Senn/Senne er ord som i de tyskspråklige alpeområdene brukes om gjeter/budeie
- ^ «Berner Sennenhund» (norsk). 26. oktober 2014. Besøkt 22. desember 2014.
- ^ a b c Jane M. Dobson. 2012. Breed-Predispositions to Cancer in Pedigree Dogs. ISRN Veterinary Science. Volume 2013, Article ID 941275, 23 pages. Hindawi Publishing Corporation. DOI: 10.1155/2013/941275. Besøkt 2013-10-09