Berane
Berane (serbisk: Беране) er en by og fra 1862 en kommune i det østlige Montenegro, ved elven Lim halvveis før denne når grensen mot Serbia. Byen er omgitt av fjell og har en rette grotter i nærheten.
Berane | |||
---|---|---|---|
Беране | |||
Land | Montenegro | ||
Grunnlagt | 1862 | ||
Tidssone | CET | ||
Postnummer | 84300 | ||
Retningsnummer | 51 | ||
Areal | 717 km² | ||
Befolkning | 35 068 (2003) | ||
Bef.tetthet | 48,91 innb./km² | ||
Høyde o.h. | 703 meter | ||
Nettside | www | ||
Politikk | |||
Borgermester | Vuka Golubović | ||
Berane 42°50′50″N 19°52′10″Ø | |||
Berane har fallende befolkning, med 11 776 innbyggere (2003), og kommunen har en befolkning på 35 068 – også den på vei ned siden 1980-tallet, da folketallet var oppe i 43 000.[trenger referanse]
Berane er en del av den serbisk-montenegrinske grenseregionen Sandžak (etter tyrkisk: Sanjak Novi Pazar). Om lag 26% er montenegrinere, 23% muslimer, og 43% serbere (2011).[trenger referanse] I kretsen omkring landsbyen Petnjica og 27 tilstøtende, bosniske majoritetslandsbyer, har det vært ytret ønske om løsrivelse og dannelse av en ny, bosnisk-dominert kommune.[trenger referanse]
Historie
redigerKlosteret Durdevi Stupovi ligger på vestbredden av Lim ved Berane, og ble bygd på 1100-tallet. Et annet kloster, Sudikovo, ble ødelagt av osmanene i 1738. I middelalderen var det montenegrinske området her kjent som Budimlja. Det var en viktig provins i det serbiske riket Raška, og byen Berane ble et av Serbias første bispeseter i 1219.
Fra 1455 gikk området med Berane (Budimlja) og Bihor over fra Serbia til osmanene, og fra 1600-tallet ble serberne delvis drevet ut og slettelandene i området ble islamisert. Fra og med den første serbiske oppstanden i 1804 stod byen stort sett på montenegrinsk side, tidvis i åpen konflikt med tyrkerne.
Byen inngikk i området (Sanjak) Novi Pazar (Novibazar) i Det osmanske riket. I 1862 vant serberne og montenegrinerne sammen et avgjørende slag mot Tyrkia, men uavhengigheten fra osmanene kom først i 1912.
Under andre verdenskrig var dette fjellområdet åsted for harde kamper mellom Titos partisaner og de nasjonalistiske tsjetnikene. I årene 1849-1992 het byen Ivangrad, etter partisanen Ivan Milutinovic, men fikk dagens navn tilbake i 1992.
Transport og økonomi
redigerBerane har innenriks flyplass og veiforbindelse (E-65, E-80) nordover til Serbia og sørover til hovedstaden Podgorica. Det er også veiforbindelse via nabobyen Rozaje i øst til Kosovo.