Wikipedia

Bequia

Bequia er ei øy i Grenadinene i De små Antiller i Karibia. Øya tilhører Saint Vincent og Grenadinene. Det bor rundt 5000 mennesker på Bequia.

Bequia
Port Elizabeth og Admiralty Bay på Bequia
Geografi
PlasseringKaribia
ØygruppeGrenadinene
Areal 16 km²
Administrasjon
LandSaint Vincent og Grenadinenes flagg Saint Vincent og Grenadinene
Demografi
Befolkning4 946 (2012)
Befolkningstetthet309,13 innb./km²
Posisjon
Kart
Bequia
13°00′59″N 61°16′49″V
Bequia på Commons

Geografi rediger

Bequia ligger på Grenadabanken i Windwardøyene i De små Antiller i Karibia. Øya er den nordligste av Grenadinene. Bequia-kanalen skiller Bequia og øya Saint Vincent i nord. Sør for Bequia ligger Petit Nevis, Isle à Quatre og Pigeon. Med et landareal på 16 km² er Bequia den største øya i Grenadinene som tilhører Saint Vincent og Grenadinene.[1]

Øya er åslendt og har en buktende form med tre store bukter. Vestsiden av øya domineres av den dype Admiralty Bay.[2] I nordøst ligger Spring Bay og i sørøst Friendship Bay.

Et 367,5 km² stort området ved Spring Bay fikk i 1987 vernestatus som Bequia Marine Conservation Area.[3] Også Big Cay utenfor sørvestspissen av Bequia har vernestatus.[4]

Klimaet er tørt, med sparsom og uregelmessig nedbør.

Befolkning rediger

Folketallet på Bequia var på 4476 i 1982, 4875 i 1991, 4861 i 2001 og 4946 i 2012.[5]

Historie rediger

Øya var befolket av kariber. Mangelen på ferskvann gjorde at det tok tid før europeere slo seg ned på øya.[6]

I 1763 ble avsto Frankrike Bequia til Storbritannia ved freden i Paris. Deretter ble det etablert plantasjer for dyrking av sukkerrør. Plantasjene ble drevet av slaver. I 1827 fantes det ni plantasjer og 1 257 slaver på øya.[6] Bequia Town, senere kalt Port Elizabeth, utviklet seg til det viktigste tettstedet. Som følge av frigivelsen av slavene i 1838 gikk det nedover med sukkerproduksjonen. Selvbergingsjordbruk og salgsavlinger overtok. Folk utvandret fra Bequia til andre steder i Britisk Vestindia. En del av de som ble igjen var fra 1870 sysselsatt i maritime virksomhet og hvalfangst.[7]

Fra slutten av 1860-årene ble øyene i regionen besøkt av amerikanske hvalfangere på jakt etter knølhval og grindhval. I 1875 eller 1876 etablerte den Bequia-fødte William T. Wallace en hvalfangststasjon ved Friendship Bay.[8] Hvalfangsten ble en ny inntektskilde for innbyggerne, med sesongarbeid i den tørre årstiden. Hvalfangere fra Bequia dro til andre øyer i Grenadinene for å fange hval.[9] Fangsten ble drevet fra små, åpne båter med seil. Sesongen varte fra januar til mai.[10] Det ble produsert hvalolje for eksport, mens hvalkjøttet ble solgt innenlands.[11]

I løpet av 1920-årene ble knølhvalen sjeldnere i farvannet ved Grenadinene og fangsten avtok. På Bequia fortsatte imidlertid hvalfangsten i mindre omfang. Fra 2013 har Den internasjonale hvalfangstkommisjonen gitt hvalfangerne på Bequia en kvote på fire dyr per år.[12] Fangsten foregår på tradisjonelt vis fra åpne båter og for selvbergingsformål.

Samfunn rediger

Det største tettstedet på øya, Port Elizabeth, ligger på vestsiden av øya, ut mot Admiralty Bay. Det er båtforbindelse til hovedstaden Kingstown.[13]

Flyplassen på Bequia, J. F. Mitchell lufthavn, ligger ved Paget Farm sør på øya. Den ble bygget på en landfylling[14] og åpnet i 1992.[15] Flyforbindelsen går til naboøyene innenlands samt til Barbados og Saint Lucia.

Referanser rediger

  1. ^ Russell Fielding og Alison DeGraff Ollivierre: «Saint Vincent and the Grenadines», i Casey D. Allen (red.): Landscapes and Landforms of the Lesser Antilles, (World Geomorphological Landscapes), Cham: Springer, 2017, s. 229.
  2. ^ Russell Fielding og DeGraff Ollivierre 2017, s. 230.
  3. ^ «Bequia Marine in Saint Vincent and the Grenadines» Arkivert 18. april 2019 hos Wayback Machine., ProtectedPlanet. Lest 18. april 2019.
  4. ^ «Big Cay in Saint Vincent and the Grenadines» Arkivert 18. april 2019 hos Wayback Machine., ProtectedPlanet. Lest 18. april 2019.
  5. ^ Household Population by Island, 1980 to 2012 Arkivert 18. april 2019 hos Wayback Machine., Statistical Office, Government of Saint Vincent and the Grenadines.
  6. ^ a b John Edward Adams: «Historical Geography of Whaling in Bequia Island, West Indies», Caribbean Studies, bind 11, nr. 3, 1971, s. 58.
  7. ^ Adams 1971, s. 59.
  8. ^ Adams 1971, s. 60.
  9. ^ Adams 1971, s. 62.
  10. ^ Adams 1971, s. 61 og 64.
  11. ^ Adams 1971, s. 69.
  12. ^ «Description of the Bequia Aboriginal Subsistence Hunt: St Vincent and the Grenadines», Den internasjonale hvalfangstkommisjonen. Lest 18. april 2019.
  13. ^ «Getting to Bequia» Arkivert 18. april 2019 hos Wayback Machine., SVG Tourism Authority. Lest 18. april 2019.
  14. ^ Russell Fielding og DeGraff Ollivierre 2017, s. 231.
  15. ^ «Travel to Bequia», Bequia Tourism Association. Lest 18. april 2019.

Litteratur rediger

  • Adams, John Edward: «Historical Geography of Whaling in Bequia Island, West Indies», Caribbean Studies, bind 11, nr. 3, 1971, s. 55–74
  • Fielding, Russell og Alison DeGraff Ollivierre: «Saint Vincent and the Grenadines», i Casey D. Allen (red.): Landscapes and Landforms of the Lesser Antilles, (World Geomorphological Landscapes), Cham: Springer, 2017, s. 223–241
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bequia&oldid=22179169»