Belopolskijbreen

isbre på Spitsbergen, Svalbard

Belopolskijbreen, også skrevet Belepol'skijbreen og i eldre tider Bielopolskibreen, er en 4,4 km lang og 4,3 km bred, totalt 17 km² stor isbre helt sør på Spitsbergen, Svalbard, i fjellområdet i sørlige Sørkapp Land. Breen strekker seg fra Sørkappfonna og Mønsåsen (414 m) i øst, til Øyrlandet før havet i vest. Sørlig begrensning er mot St. Nikolausfjellet (600 m). I vest skyver breen foran seg to enorme endemorener, blant de største på hele Svalbard. Den nordlige morenen er 5 km lang og meget iøynefallende, selv fra fly.

Belopolskijbreen
Nærbilde av breen med sine karakteristiske morener. Den heller nedover fra øst mot vest, fra Mønsåsen som er den tydelige åskammen midt i bildet. Til høyre ses St. Nikolausfjellet. Foto: Erlend Bjørtvedt
Geografi
OmrådeSørkapp Land
Dimensjoner
Areal17 km²
Lengde4,4 km
Beliggenhet
Belopolskijbreen ligger i Svalbard
Belopolskijbreen
Belopolskijbreen
Belopolskijbreen (Svalbard)

Belopolskijbreen har sitt navn etter Aristarkh Apollonovitsj Belopol'skij (1859-1934), russisk astrofysiker, visedirektør og senere daglig leder for Pulkovo-observatoriet. Tidligere hadde Olsokbreen dette navnet.[1]

Referanser

rediger
  1. ^ Belopolskijbreen Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt. Besøkt 7. mars 2013