Belizisk musikk

Belizisk musikk er musikk fra landet Belize og er kraftig påvirket av kreolsk, mestisisk, garifuna og mayansk kultur. Etter mange århundrer med mayansk bosetning ankom britisk kolonister området på 1600-tallet. Belize var Storbritannias eneste koloni i det spanskdominerte Sentral-Amerika inntil staten fikk selvstyre i 1964 og full uavhengighet i 1981. Belize er fortsatt del av The Commonwealth of Nations. Den viktigste etterkolumbianske påvirkningen var uansett ikke koloniherrenes tilstedeværelse, men importen av afrikanske slaver.

Europeiske og afrikanske påvirkninger

Europeerne brakte med seg polka, vals, schottischer og quadriller, mens afrikanerne hadde med seg en perkusjonsbasert musikkstil med en rekke instrumenter, blant annet marimba. Den afrikanske kulturen førte til Brukdown-musikkens opprinnelse i tømmerhoggerleirer i innlandet, hvor den ble spilt med banjo, gitar, trommer, dingaling bell, trekkspill og kjeveben fra esel som ble spilt ved å føre en pinne opp og ned langs tannrekken.

Mestismusikk

Marimbaband

Mestiskulturen nord og vest i Belize, og også i nabolandet Guatemala karakteriseres i stor grad av marimbaen, et xylofonlignende instrument som nedstammer fra et afrikansk instrument. Marimbagrupper bruker trommesett, kontrabass og noen ganger også andre instrumenter i tillegg til marimba. Kjente utøvere er blant andre Alma Belicena og Los Angeles Marimba Band.

Cumbiamusikk

Mestisene er eksperter i cumbia, og også andre kulturer har tatt til seg denne bemerkelsesverdige musikksjangeren. Cumbiamusikken blir hovedsakelig fremført av grupper i den nordlige regionen av landet. Cumba har likhetstrekk med salsa og merengue, og er svært trommebasert (congas, men bruker også en rekke andre instrumenter. Cumbia er en av de mest tradisjonelle musikkartene i Belize, og er svært populær over hele landet. Blant de mest anerkjente utøverne i sjangeren er: Santino's Messengers Band, Gilharry 7 og Technoband.

Kreolsk musikk

Utdypende artikkel: Brukdown

Blant de mest populære musikkstilene skapt av kreolske musikere er brukdown. Brukdown utviklet seg fra tømmerhoggernes musikk og dans, spesielt en stil kalt buru. Buru var often satirisk, og ble etterhvert tatt pp i bykulturen, med en utvidelse av instrumentparken. Ordet brukdown kan komme fra «broken down calypso», og da altså referere til likhetstrekkene mellom denne musikken og calypsoen fra Trinidad. Et historisk tett forhold mellom Jamaica og Belize har også medført påvirkning fra mentomusikk. I nyere tid har man tatt inn flere instrumenter i den tradisjonelle brukdownmusikken, og de såkalte boom and chime groups bruker for eksempel bassgitar, elgitar og congas.

Garifunamusikk

Garifunaene (også kalt Garinagu) nedstammer fra befolkning fra St. Vincent som flyktet etter å ha blitt deportert til Honduras og Belize av britene i 1802. Garifunaene holdt seg utenfor samtidens etablerte samfunn, noe som førte til en egenartet kultur som fikk utvikle seg gjennom det 20. århundre. Garifunaenes folkemusikk og dans omfatter en rekke stiler, blant annet punta, hungu-hungu, combination, wanaragua, abaimahani, matamuerte, laremuna wadaguman, gunjai, charikanari, sambai, charikanari, eremuna egi, paranda, berusu, punta rock, teremuna ligilisi, arumahani og Mali-amalihani. Punta og Punta rock er de mest populære typene dansemusikk i Garifunakulturen. Punta blir spilt rundt høytider, på fester og i andre sosiale samlinger. Puntatekster er som oftest skrevet av kvinner. Chumba og hunguhungu er sirkeldanser i en treslagsrytme, som ofte blir kombinert med punta. Det fins også andre sangformer som er knyttet til hvert kjønn, eremwi eu og abaimajani er typiske kvinnesanger mens laemuna wadaguman er arbeidssanger for menn. Trommer spiller en svært viktig rolle i garifunamusikk, og det brukes primært to typer trommer, en primero (tenortromme) og en segundo (basstromme). Disse trommene er typisk hult ut av en hard tresort som mahogni, som blir trukket med skinn fra en peccary (villsvintype), hjort eller sau. Disse blir så brukt i kombinasjon med en sisera, et rytmeinstrument laget av en tørket gresskarfrukt som er fylt med frø. I nåtidens Belize har garifunamusikken fått en ny vår etter å ha blitt gjort populær av musikere som Andy Palacio, Mohobub Flores og Adrian Martinez. Disse musikerne har tatt mange ideer fra garifunaenes tradisjonelle musikk og knyttet dem sammen med et mer moderne lydbilde i en stil som ofte beskrives som en miks av punta rock og paranda.

Moderne musikk

Musikk i Belize har de siste årene fått en betraktelig bredere plattform ved at det har oppstått lokale reggae, hiphop, metalcore, hardrock og dancehall-grupper. Heavy metal og hardrock har spesielt slått an i distrikter med høy andel mestiser i befolkningen. Det har også vært en merkbar påvirkning av Electronic Dance Music i landet, hovedsakelig blant de unge, med housemusikk som særlig fremtredende. Mange unge har også blitt disc jockeys. Til tross for de mange voksende nasjonale musikkområdene er det fortsatt utenlandsk musikk fra USA og England som er mest populært blant yngre Belizere.

Eksterne lenker

• Belize Music Blog - Nyheter, artikler og oppdateringer om belizisk musikk og artister.
• BBC Radio 3 Audio (60 minutes): Andy Palacio and the Garifuna.
• BBC Radio 3 Audio (60 minutes): Son Jarocho and the Malinto choir.