Åpne hovedmenyen

Beiarn Bygdetun i Beiarn kommune ligger like ved kommunesenteret på Moldjord. Bygdetunet er plassert på den gamle prestegården fra 1857, og har 11 gårdsbygninger fra kommunen fra 1700- og 1800-tallet. Det er utstilt gamle redskaper, bruksgjenstander og et gårdstun fra bygda. Jordbruk, skogsdrift, håndverk og husflid er hovedtema på museet. På bygdetunet kan du oppleve møtet mellom den gamle innlands- og kystkulturen.

I sesongen drives det kafé og museumsbutikk, og de besøkende kan benytte seg av griller som står ute.

BygningeneRediger

Hovedbygningen ble oppført i 1857 og er i to etasjer. Første etasje er inndelt i 8 rom med en samlet grunnflate på 162,0 m². De to største rommene har i de senere år blitt benyttet som vevstue.

Videre består tunet av disse bygningene:

  • Stabbur fra Tvervik
  • Opprinnelig stabbur fra prestegården
  • «Kirkestue» fra 1800-tallet
  • Uthus fra ca. 1947
  • Vedflåte fra 1997
  • Stabbur fra Storjord, fra før 1880
  • Stall fra Navjord, trolig fra 1700- tallet
  • Fjøs fra Molid, fra 1800-tallet
  • Kornlae fra Molid, fra 1800-tallet
  • Våningshus fra Molid, ca. 1700-tallet
  • «Løft-stein» fra Nes
  • Kurt Edvin Blix Hansens kunstverk «En reise i tid og rom»

Areal og adkomstRediger

Området Beiarn bygdetun ligger på, omtrent 20 dekar, er leid. Det består av 7,1 da dyrka mark og 7,5 da skog (lunden) og 5,5 da tun med parkeringsområde. Gjennom lunden går det en ridevei som er anlagt fra tidligere tid.

Øst for bygdetunet renner Storåga (Beiarelva) langs en strandlinje på ca. 280 meter. Fra riksveien og de 110 meterne til bygdetunet er det kommunal veg. Beiarn Bygdetun ligger ved kommunesenteret, og det er 5 km til kaien.

Organisasjon, drift og eiendomsforholdRediger

Nordlandsmuseet driver Beiarn Bygdetun som museum, med faste åpningstider i sommersesongen og forskjellige arrangementer i og utenom sesong.

Beiarn Bygdetunlag er en sammenslutning der lag, foreninger og personer i, eller med tilknytning til Beiarn kan være medlemmer. Bygdetunlaget har et styre på 5 medlemmer hvorav et medlem er valgt av kommunen.

Beiarn Bygdetun har som formål å arbeide for å dokumentere bygdas nære og fjerne fortid gjennom natur- og kulturhistoriske samlinger. Beiarn Bygdetunlag disponerer bygningene, og alt materiale som er samlet inn tilhører bygdetunet. Laget står også for drifta av bygdetunet.

Beiarn kommune har avtale om leie av prestegårdsarealet på bygdetunet, ca. 20,0 dekar. Det er egen festetomt til hovedbygningen som i dag eies av Beiarn kommune.

Beiarn kommunes tusenårsstedRediger

Bygdetunet ble i 1999 valgt til kommunens tusenårssted og Tusenårskomiteen kom med følgende uttalelse til kommunestyret i forkant av valget:

Særlig litt tilbake i tid har stedet rundt prestegården og Moldjord vært senter for «fjord- og innlandsfolket», og det kan være grunn til å «dyrke» videre på et slikt møtested.

Ser man en noe videre og fastere bruk av området kan f.eks. bygdetunet stå som en historieforteller og formidler til skoleelever (barne- og ungdomsmuseum).

En del av området kan kanskje benyttes til praktisk bruk og formidling av tidligere driftsmåter i jordbruket.

Selv om hovedbygningen på bygdetunet nå har passert 140 år er den bygningsmessige standard forholdsvis god. Bl.a. er natursteintaket restaurert i 1984. Det er satt inn noen nye vinduer, og det er utført restaureringsarbeid i stue og kjøkken.

Eksterne lenkerRediger