Åpne hovedmenyen

Befolkningsteorien for hva som motiverte overgangen til jordbruk – den såkalte neolittiske revolusjonen – er en gruppe hypoteser som er blant de eldste teoriene for denne transformasjonen i menneskets historie.

Carl Sauer er blant de første historikere som formulerte en hypotese om at befolkningsvekst og befolkningspress som en ekstern faktor tvang menneskene i Midtøsten til å intensivere sin matproduksjon.

Lewis Binford mente at ulikt motiverte økninger og konsentrasjoner i befolkning i fjellsonene rundt slettelandet førte til en generell matvarekrise og behov for utvikling av en mer intensiv matproduksjon. Andre forskere har særlig betont dette i studiet av Zagros-fjellene i øst.[1]

ReferanserRediger

  1. ^ Kent V. Flannery, «Origins and ecological effects of early domestication in Iran and the Near East», i P. J. Ucko og G. W. Dimbleby (red): The Domestication and Exploitation of Plants and Animals, Duckworth, London 1969, side 73-100.