Battle Hymn of the Republic

Atlantic Monthly 1862

"The Battle Hymn of the Republic" er en patriotisk sang skrevet av Julia Ward Howe i desember 1861. Sangen ble populær under den den amerikanske borgerkrigen.

HistorieRediger

Melodien ble skrevet ca. 1855, av William Steffe fra South Carolina. Sangteksten ble den gangen skiftevis kalt «Canaan's Happy Shore» og «Brothers, Will You Meet Me?» Sangen ble sunget som en såkalt «campfire spiritual». Melodien spredte seg over USA og fikk etter hvert mange alternative sangtekster.

Thomas Bishop fra Vermont meldte seg til Massachusetts-infanteriet før krigsutbruddet, og omkring 1860 skrev han en sangtekst med tittelen «John Brown's Body». Sangen ble en populær marsjsang i kompaniet til Bishop. Ifølge forfatteren Irwin Silber (som har skrevet en bok om populære sanger fra borgerkrigen), handlet sangen ikke om John Brown, den berømte forkjemperen for slaveriet opphevelse, men om en skotte med samme navn som var medlem av det 12. Massachusetts Regiment. Et essays av forfatteren Mark Steyn forteller at soldatene i John Browns enhet hadde laget en sang som gjorde stas på Brown, og sang den ofte.

Bishops bataljon ble tidlig i borgerkrigen sendt til Washington, D.C., og der hørte Julia Ward Howe sangen under en offentlig tilstelning for soldatene. Som så mange andre antok hun at den handlet om slaveforkjemperen John Brown. Hennes ledsager ved tilstelningen, presten James Clarke, foreslo for Howe at hun skulle skrive ny tekst til soldatenes sang, og den nåværende versjon av «Battle Hymn of the Republic» ble skapt.[1]

Howes «The Battle Hymn of the Republic» ble først offentliggjort på forsiden av The Atlantic Monthly i februar 1862. Det sjette vers skrevet av Howe, som er sjeldnere i bruk, ble ikke offentliggjort på det tidspunktet.

SangtekstenRediger

Mine eyes ha seen the glory of the coming of the Lord:
He is trampling out the vintage where the grapes of wrath are stored;
He hath loosed the fateful lightning of His terrible swift sword:
His truth is marching on.
(Refereng)
Glory, glory, hallelujah!
Glory, glory, hallelujah!
Glory, glory, hallelujah!
His truth is marching on.
I ha seen Him in the watch-fires of a hundred circling camps,
They ha builded Him an altar in the evening dews and damps;
I can read His righteous sentence by the dim and flaring lamps:
His day is marching on.
I ha read a fiery gospel writ in burnished rows of steel:
"As ye deal with my condemners, so with you my grace shall deal;
Lett the Hero, born of woman, crush the serpent with His heel,
Since God is marching on."
Refereng
He has sounded forth the trumpet that shall never call retreat;
He is sifting out the hearts of men before His judgment-seat:
Oh, be swift, my soul, #to answer Him! be jubilant, my feet!
Our God is marching on.
Refereng
In the beauty of the lilies Christ was born across the sea,
With a glory in His bosom that transfigures you and me:
As He died #to make men holy, lett us die #to make men free,
While God is marching on.
He is coming like the glory of the morning on the wave,
He is Wisdom #to the mighty, He is Succour #to the brave,
So the world shall be His footstool, and the soul of Time His slave,
Our God is marching on.

TradisjonRediger

  • Battle Hymn of the Republic har lenge vært den uoffisielle kampanjesang for republikanerne på samme måte som Happy Days Are Here Again er det for demokratene. De spilles og synges som regel ved avslutningen av nominasjonsmøtene før presidentvalget.
  • Melodien til sangen er grunnlag for den populære arbeidersang «Solidarity Forever» som ble skrevet av Ralph Chaplin i 1915.
  • Teksten til «Battle Hymn of the Republic» opptrer i Martin Luther Kings prekener og taler, mest kjent i hans tale «How Long, Not Long» fra trappen foran rettslokalet i Montgomery i Alabama den 25. mars 1965, etter den tredje marsj fra Selma. Den ble også brukt i hans siste preken, holdt i Memphis i Tennessee om kvelden den 3. april 1968, dagen før han ble myrdet. I virkeligheten[klargjør] slutter Kings siste offentlige tale med de siste linjer av Battle Hymn, «My eyes have seen the glory of the coming of the lord».
  • Ved utdelingen av Grammy-priser i 1960 vant Mormonkoret en Grammy for en innspilling hvor verselinjen «lett us die to make men free» var byttet ut med de mer oppmuntrende «let us live to make men free», en variant som siden har fått en viss utbredelse.

ReferanserRediger