Baseerklæringen var en erklæring fra Norge i 1949 for å berolige Sovjetunionen.

Erklæringen gikk ut på at så lenge Norge ikke ble angrepet eller at det fremkom trusler om angrep ville den norske regjering «ikke tiltre noen overenskomst med andre stater som innebærer forpliktelser for Norge til å åpne baser for fremmede makters stridskrefter på norsk territorium».[1]

Grunnet den kalde krigen var Sovjetunionen opptatt av å forhindre potensiell etablering av amerikanske baser i Norge, og regjeringen klargjorde med erklæringen at den ikke vil påta seg avtalefestede forpliktelser om å tillate opprettelse av fremmede staters baser på norsk jord med mindre norsk sikkerhet er truet.[2] Praktiseringen av basepolitikken har ikke vært en statisk størrelse, men under utvikling og blitt tilpasset den rådende sikkerhetspolitiske situasjonen i ulike tidsepoker.[3]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Forsvarsdepartementet (3. mai 2023). «NOU 2023: 14». Regjeringen.no. Besøkt 14. april 2024. 
  2. ^ Forsvarsdepartementet (3. mai 2023). «NOU 2023: 14». Regjeringen.no. Besøkt 14. april 2024. 
  3. ^ «Allierte i Nord - Politikk og Praksis i Norden». Stratagem (norsk). 22. februar 2024. Besøkt 14. april 2024.