Bartolomeusevangeliet

Erkeengelen Mikael beseirer Satan, maleri fra 1610.
I «Bartolomeusevangeliet» er det Apostelen Bartolomeus som får makt over Satan.

Bartolomeusevangeliet eller Bartolomeus' spørsmål er et apokryft evangelium som forteller om Jesu nedfart fra korset til dødsriket, og om Bartolomeus' samtale med Satan/Beliar, hvor Bartolomeus får forklart hvordan Satans rike er innrettet.

Teksten er vanskelig å datere. Enkelte trekk tyder på at det er skrevet på 100-tallet, særlig delen med nedstigningen til Helvete; mens andre deler virker yngre, trolig fra 200/300-tallet. Bartolomeusevangeliet er «et av de tidligste eksemplene på hvor opptatt de tidlige kristne var av Jesu nedfart til dødsriket».[1]

Mens Bartolomeus knapt nevnes i de fire kanoniske evangeliene, spiller han en aktiv helterolle i dette skriftet. Han tiltales av Jesus som «min elskede Bartolomeus», han er den som er vitne til Jesu nedfart, og som utspør Satan. Teksten forteller om Bartolomeus' møte med Satan, om Satans fall fra himmelen, og englenes og djevelenes tallog om hvordan Satan tukter synderne. Et innskutt bimotiv tidlig i teksten er en drøfting av Marias jomfruelighet, og en skildring av hennes himmelske visjoner og opphøyethet.

En oversettelse av Einar Thomassen ble utgitt i samlingen Apokryfe evangelier i serien Verdens Hellige Skrifter i 2001.

En annen skildring av Jesu nedfart til dødsriket finnes i Nikodemusevangeliet. Bartolomeus er også tilskrevet et annet apokryft skrift, Jesu Kristi oppstandelse.

ReferanserRediger

  1. ^ Fremstillingen og sitat er basert på Halvor Moxnes' innledning til Apokryfe evangelier, 2001