Baoliang (寶亮, pinyin: Bǎoliàng; født i 444 i Donglai 東萊, dagens Ye, i Shandong, Kina, død 509 i Lìngmèisì, Kina), med det sekulære navnet (徐), var en buddhistisk munk som levde under Nord- og Sør-dynastienes tid. Han ble munk tolv år gammel under ledelse av Dàomíng, som ga han en grundig innsikt i den kinesiske buddhistiske kanon. Etter ordineringen reiste han til Zhōngxīngsì, hvor han var opptatt av meditasjon og ble en bekjent av keiser Wenxuan av det nordlige Qi.

Baoliang
Født444Rediger på Wikidata
Død509Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseMunk Rediger på Wikidata

Deretter reiste han til Liengmeisi og holdt omfattende foredrag om Nirvānasūtraen, Satyasiddhi-śāstra, Lotussutraen og Sutraen om evig liv.

Han besøkte fjellklostrene og kom i diskusjon med flere personer. Han reiste også sammen med Baozhi. Da han ankom Liang-dynastiet, ble han en nær venn av keiser Wu av Liang. Og da han i 509 fullførte sin gigantiske kommentar til Nirvāṇasūtraen, skrev keiser Wu forordet.