Banliang (kinesisk: 半两, pinyin: Bànliǎng) var den første riksomfattende valuta i Kinas keisertid. Frn ble innført av den første keiser, Qin Shi Huang, om lag 210 f.Kr. Den var rund med et firkantet hull i midten.

半兩錢.jpg

Før dette tidspunkt var det et flertall forskjellige myntsystemer i Kina, som regel formet som kniver (knivmynt) eller som andre hjelpemidler. Forbildet til banliang kan ha vært de runde mynter med firkantet hull som hadde vært i bruk i staten Zhou før den ble knust av Qin i 249 f.Kr.

En banliang tilsvarte en «halvtael» (半兩), eller tolv zhu (銖 om lag 0,67 gram). Den veier vanligvis mellom ti og seks gram, omtrent som en gammel gresk stater.

Standardiseringen av valutaen med denne runde mynttypen var en av flere tiltak under Qin-dynastiet dor å innføre enhetlig vekt, mål og akselvidde.

Eksterne lenkerRediger