Banda Singh Bahadur
Banda Singh Badahur (panjabi: ਬੰਦਾ ਸਿੰਘ ਬਹਾਦ; født 27. oktober 1670 i Rajauri i Jammu i Mogulriket, død 9. juni 1716 i Delhi i Mogulriket), eller Banda Bairagi, født Lachman Dev var en sikhistisk kriger og martyr.
| Banda Singh Bahadur | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Lacchman Dev 27. okt. 1670  Rajauri | ||
| Død | 9. juni 1716 (45 år) Delhi | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
Biografi rediger
Han var opprinnelig en minhasrajput, og etter at han møtte Gobindh Singh, den tiende sikh-guruen, konverterte han til sikhismen og deltok i en kamp mot de muslimske mogulenes styre på begynnelsen av det attende århundre. Det var Guru Gobind Singh som gav ham navnet Banda Singh Badahur. Han er best kjent for å ha inntatt Sirhind, da en av mogulenes provinshovedsteder, og han blir regnet som en av khalsaens helligste martyrer.
Bandas korte bondeopprør mot moguladministrasjonen i Punjab-regionen i Nord-India var avgjørende for sikhhæren Dal Khalsa og for de sikhistiske misl-statene, og åpnet for at Ranjit Singh i 1799 kunne innta Lahore og etablere seg som maharaja av Punjab og leder for Sikhriket i 1801.
Da Banda hadde opprettet sitt styre i Punjab, avskaffet han zamindar-systemet, hvor rike aristokrater arvet store landområder og styrte over bøndene som arbeidet der, og ga bøndene selv eiendomsrett til jorda de dyrket. I slutten av 1715 ble Banda fanget av mogulenes soldater etter å lenge ha gjort motstand mot en svært overlegen styrke, og det følgende året ble han henrettet i mogulenes hovedstad.