Ban Chiang (thai: บ้านเชียง) er et fornminneområde i distriktet Nong Han i provinsen Udon Thani i Thailand. Siden 1992 har den vært en del av UNESCOs liste over verdensarven.

Ban Chiang
   UNESCOs verdensarv   
LandThailands flagg Thailand
StedNong Han, Udon Thani
Innskrevet1992
Kriterium KULTUR (III)
Se ogsåVerdensarvsteder i Asia
ReferanseUNESCO nr. 575
Ban Chiang ligger i Thailand
Ban Chiang
Ban Chiang (Thailand)
Leirkruka fra Lopburi, Ban Chiang-kulturen
Keramikkrukke fra funnet.

Ved oppdagelsen i 1957 fikk Ban Chiang stor oppmerksomhet på grunn av de vakkert rødmalte keramikkgjenstandene. Den første vitenskapelige utgravningen ble gjort i 1967, og det ble funnet flere skjeletter sammen gravgaver av bronse. Spor etter ris har også blitt funnet, hvilket indikerer at innbyggerne i bronsealderen var jordbrukere. I de eldste gravene har det ikke blitt funnet bronse, og tilhører derfor en neolittisk kultur. De yngste gravene er fra jernalderen.

De første dateringene ble utført med Termoluminiscensdatering og resulterte i en datering mellom 4420 f.Kr. og 3400 f.Kr., hvilket gjorde Ban Chiang til den eldste bronsealderkulturen i verden. Ved en senere utgravning, i 19741975, fant man tilstrekkelig med materiale til å kunne gjennomføre karbondatering, hvilket resulterte i en mye yngre datering. Den eldste gruppen fra bronsealderen dateres fra rundt 2100 f.Kr. til mellom 1320 f.Kr. og 1000 f.Kr..

I likhet med Norden ser det ut som om teknikken har kommet til landet ferdig utviklet, ettersom det ble brukt lite rent kobber. I den tidligste perioden (til og med ca. 900 f.Kr.) ble det brukt en legering med tinn, som ikke gir en bedre hardhet enn rent kobber, muligens fordi de store tinnforekomstene i fjellet gjorde dette relativt billig å bruke.

I den yngste perioden, 300 f.Kr. til 300 e.Kr. hadde legeringene en svært stor andel tinn, formodelig for å få det til å ligne gull, men som også gjør legeringene svært sprø.

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger