Ban Chiang

Ban Chiang (thai: บ้านเชียง) er et fornminneområde i distriktet Nong Han i provinsen Udon Thani i Thailand. Siden 1992 har den vært en del av UNESCOs liste over verdensarven.

Ban Chiang
UNESCO logo.svg   UNESCOs verdensarv   Welterbe.svg
LandThailand Thailand
StedNong Han, Udon Thani
Innskrevet1992
Kriterium KULTUR (III)
Se ogsåVerdensarvsteder i Asia
ReferanseUNESCO nr. 575
Ban Chiang ligger i Thailand
Ban Chiang
Ban Chiang (Thailand)
Leirkruka fra Lopburi, Ban Chiang-kulturen
Keramikkrukke fra funnet.

Ved oppdagelsen i 1957 fikk Ban Chiang stor oppmerksomhet på grunn av de vakkert rødmalte keramikkgjenstandene. Den første vitenskaplige utgravningen ble gjort i 1967, og det ble funnet flere skjeletter sammen gravgaver av bronse. Spor etter ris har også blitt funnet, hvilket indikerer at innbyggerne i bronsealderen var jordbrukere. I de eldste gravene har det ikke blitt funnet bronse, og tilhører derfor en neolittisk kultur. De yngste gravene er fra jernalderen.

De første dateringene ble utført med Termoluminiscensdatering og resulterte i en datering mellom 4420 f.Kr. og 3400 f.Kr., hvilket gjorde Ban Chiang til den eldste bronsealderkulturen i verden. Ved en senere utgravning, i 19741975, fant man tilstrekkelig med materiale til å kunne gjennomføre karbondatering, hvilket resulterte i en mye yngre datering. Den eldste gruppen fra bronsealderen dateres fra rundt 2100 f.Kr. til mellom 1320 f.Kr. og 1000 f.Kr..

I likhet med Norden ser det ut som om teknikken har kommet til landet ferdig utviklet, ettersom det ble brukt lite rent kobber. I den tidligste perioden (til og med ca. 900 f.Kr.) ble det brukt en legering med tinn, som ikke gir en bedre hardhet enn rent kobber, muligens fordi de store tinnforekomstene i fjellet gjorde dette relativt billig å bruke.

I den yngste perioden, 300 f.Kr. til 300 e.Kr. hadde legeringene en svært stor andel tinn, formodelig for å få det til å ligne gull, men som også gjør legeringene svært sprø.

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger