Bakeren i Paris

«Bakeren i Paris» er et skillingstrykk som nok er skrevet som en parodi på de tragiske skillingsvisene om utroskap, svik og mord. Forfattern og komponist er ukjent.

Teksten

1.I Parises by en baker lever fredelig for sant,
men mens mannen bakte kaker kona elsket en løytnant.
Slikt noe må ei kalles rett, kjære koner gjør ei det.

Refreng:
Fidelilong-kong-kong-kong kei
Fidelilong-kong-kong-kong kei

2.Og mens mannen en dag spaserte seg en tur på Champs-Elyses
straks var løytnanten hos kona og for henne lå på kne.
Men akk så kommer mannen hjem og historien blir slem.
Ref.

3.Kona fluks sin løytnant gjemte ut i bakerovnen bratt,
mannen ville ikke skjemte da han skjønte galt var fatt.
Og mens han smilte grum og vill tente han en mektig ild.
Ref.

4.Iblant kringler og blant boller, kavringer og hvetebrød,
løytnanten det ei utholder, men er snart fullstendig død.
Slikt no må jo kalles frekt for mannen ble fullstendig stekt.

Ref.

5.Bakeren ble arrestert for slik en baking er forbudt,
derpå ble han guillotinert og var derfor helt kaputt.
Kona hu drukna seg av sorg og ble innlagt på la morgue.

Ref

6.Koner dette råd mottager gjem i ovn ei vennen kjær,
hør nå også kjære baker og av denne historien lær.
At løytnanter ei stekes må, la dem heller være rå.

Litteratur

• Sangene i våre hjerter, Elin Prøysen, Damm 2007