Axel Swartling
Frans Johan Axel Swartling (født 18. mars 1840 i Norrköping, død 15. september 1918) var en svensk forretningsmann og politiker. Han var talman i andra kammaren (tilsvarende Odelstingspresident) 1903–1912.
Axel Swartling | |||
---|---|---|---|
Født | 18. mars 1840[1][2] Norrköpings S:t Olofs församling[2] | ||
Død | 15. sep. 1918[1][2] (78 år) Matteus församling[2] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, klädesfabrikör, disponent | ||
Embete | |||
Barn | Karin Swartling[1] John Swartling[1] Ivar Swartling[1] | ||
Parti | Nya Lantmannapartiet (1888–1894)[1] Lantmannapartiet (1895–1903)[1] politisk vilde (1904–1912)[1] | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Utmerkelser | Serafimerordenen (1909) Storkorskommandør av Nordstjerneordenen (1905) Kommandør av 1. klasse av Vasaordenen (1896) Karl XIIIs orden (1910) Ridder av Dannebrogordenen | ||
Swartling begynte sin karriere som femtenåring hos en silkehandler før han i 1860 ble fabrikkasserer. Han fortsatte utviklingen til han som 35-åring var disponent for klesfabrikken Drags AB i Norrköping. Han beholdt stillingen til han døde 43 år senere, og unner hans ledelse ekspanderte firmaet kraftig.
37 år gammel begynte hans politiske løpebane. I 1898 ble han valgt inn i Riksdagens andrekammer, og han hadde ledelsen av dette frem til 1913. Swartling hadde ledet den urtima riksdagen i forbindelse med unionsoppløsningen i 1905, og han var blant de som ble spurt om å bli statsminister etter at Erik Gustaf Boström gikk av. Swartling takket nei.[3]
Politisk var Swartling konservativ, men moderat i skolespørsmål. Han ble også mer liberal på stemmerettsreformer. Økonomisk var han proteksjonist.
Referanser
rediger- ^ a b c d e f g h Tvåkammar-riksdagen 1867–1970, avsnitt, vers eller paragraf 2, oppført som Swartling i Norrköping, F J Axel, verkets språk svensk, Svenskt porträttarkiv sj9PGLAlnmUAAAAAABga5Q, side(r) 109, besøkt 3. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Svensk biografisk leksikon-ID 34802, oppført som Frans Johan Axel Swartling, besøkt 11. februar 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ministären Ramstedts tilkomst (side 17-34), Arne Wåhlstrand: 1905 års ministärkriser, Almqvist & Wiksell, Uppsala 1941