Axel Haig
Axel Herman Haig (svensk: Axel Herman Hägg, 10. november 1835 – 1921) var en svenskfødt kunstner og illustratør. Hans malerier, illustrasjoner og kobberstikk, laget enten for egen regning eller for mange av tidens fremste arkitekter i den victorianske perioden, gav ham navnet «nygotikkens mester» etter den italienske kunstneren Piranesi.[8]
| Axel Haig | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 10. nov. 1835[1][2][3] Östergarns församling[1] | ||
| Død | 23. aug. 1921[1][4][2][5] (85 år) Southsea[1][1][6] | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt, kunstmaler | ||
| Søsken | Jacob Hägg[7] | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
Haig ble født på Gotland i Østersjøen.[8] Hans far var eiendomsbesitter og tømmerhandler.[8] Haig ble ansatt som skipsbyggerlærling på regjeringens verft i Karlskrona, og i 1856 dro han til Glasgow for videre opplæring på et skipsverft i Clydeside.[8] Men hans interesse dreide seg nå om arkitektur, og i 1859 begynte han i lære som tegner på kontoret hos en arkitekt som arbeidet med kirkelig fornyelse.[8] Etter syv år der lanserte han seg selv som «arkitektuell kunstner». På midten av 1800-tallet var det nærmest en eksplosjonsartet konkurranse blant arkitekter. Velstanden som kom med «imperiet» og Den industrielle revolusjon, skapte behov og la forholdene til rette for en enorm ekspansjon i offentlige bygg og kontorer for regjeringen. Rådhus, kirker og jernbanestasjoner ble alle lagt ut på anbud blant konkurrerende arkitekter som trengte tegnere til å illustrere sine planer. I 1866 møtte Haig William Burges da Burges ansatte ham til å illustrere sitt forslag for Justisbygningen i Strand.[9] Haig produserte en serie med illustrasjoner i vannfarger som resulterte i «en øyeblikkelig sensasjon».[8]. Vinneren av konkurransen, George Edmund Street, sies å ha bemerket, «jeg ville ikke ta meg nær av å bli slått av en som tegner slike tegninger»[8]
Samarbeidet med Burges rediger
Haig og Burges fortsatte sitt partnerskap til Burges døde i 1881. I den tiden de arbeidet sammen produserte de noen av de mest spektakulære middelaldervisjoner av den victorianske gotiske fornyelsen: Cardiff Castle, Knightshayes Court, the Church of Christ the Consoler at Skelton-on-Ure, St Mary's Church, Park House, Speech Room, Harrow School, Castell Coch, Trinity College, Hartford, Connecticut og tegningene for fornyelse av St. Pauls katedral:[10] Når Burges planla sine viktigste oppdrag, tegnet Haig dem. «I Haig hadde arkitekten Burges, en middelalderdrømmer, funnet en kunstner verd sine drømmer».[8] Haig utviklet en ny karriere som etser og hans tegninger og litografier av europeiske borger, slott, landskaper og katedraler ble meget populære og ettertraktet i victoriatidens England.[8] I en oversikt over hans arbeider, utarbeidet av det britske arkitektinstituttet RIBA året han døde, skrev Maurice Adams at «hans evner som tegner av akitektoniske bygg står uten tvil blant de beste i hans tid og hans grafiske kapasitet forblir enestående».[11] Haig tegnet også All Saints Church i Grayswood, Surrey. Den ble bygget mellom 1901 og 1902 i en stil beskrevet som en «Surrey byggeskikk[12] eller "1200-talls bygg med [gotiske] Arts and Crafts-elementer». Etter loven om Bygningsvern i Storbritannia er den oppført som Grad II.[13]
I Sverige er han mest kjent for sitt arbeid med planene om fornyelsen av Ardre kirke.
Referanser rediger
- ^ a b c d e Svenskt biografiskt lexikon, «Axel Herman Hägg», Svensk biografisk leksikon-ID 13976[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, «Axel Herman Hägg», RKD kunstner-ID 35317[Hentet fra Wikidata]
- ^ Arkitekter verksamma i Sverige, utgitt 9. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Benezit Dictionary of Artists, «Axel Herman Haig», Benezit-ID B00082654[Hentet fra Wikidata]
- ^ Haig [Hägg], Axel Herman, oppført som Axel Herman Haig [Hägg][Hentet fra Wikidata]
- ^ Arkitekter verksamma i Sverige, kulturnav.org, utgitt 21. august 2015, besøkt 23. oktober 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenskt biografiskt lexikon, «Jacob (Jacques) Hägg», Svensk biografisk leksikon-ID 13979[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i Mordaunt Crook et al. 1984, p 13
- ^ Axel Haig and the Victorian Vision of the Middle Ages page 16
- ^ Axel Haig and the Victorian Vision of the Middle Ages page 17
- ^ RIBA Journal Volume XXVIII (1921)
- ^ Nairn & Pevsner 1971, s. 262.
- ^ Historic England.