Auguste Rodin
Auguste Rodin (født 12. november 1840 i Paris i Frankrike, død 17. november 1917 samme sted) regnes som en av Frankrikes fremste representanter for realistisk skulptur.
| Auguste Rodin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | René François Auguste Rodin 12. nov. 1840[1][2][3][4]  Paris[5][6][7] | ||
| Død | 17. nov. 1917[1][2][4][5] (77 år) Meudon[5][6][7] | ||
| Beskjeftigelse | Billedhugger, tegner, fotograf, kunstmaler, grafiker | ||
| Utdannet ved | École nationale supérieure des arts décoratifs | ||
| Ektefelle | Rose Beuret Mignon (1917–) | ||
| Partner(e) | Camille Claudel (1885–1892) Gwen John (1904–) | ||
| Far | Jean Baptiste Rodin[8] | ||
| Mor | Marie Cheffer[8] | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[9][10][11] | ||
| Gravlagt | Villa des Brillants Meudon | ||
| Medlem av | Accademia delle Arti del Disegno | ||
| Utmerkelser | 8 oppføringer
Storoffiser av Æreslegionen (1910)[12]
Leopoldsordenen Ridder av Æreslegionen (1887)[13] Offiser av Æreslegionen (1892)[13] Kommandør av Æreslegionen (1903)[13] Æresdoktor ved University of Glasgow (1906)[13] Æresdoktor ved Universitetet i Oxford (1907)[13] Æresdoktor ved Universitetet i Jena (1905)[13] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke
redigerDe første årene
redigerAuguste Rodin ble født i Paris 1840, og vokste opp i arbeiderklassen. Han var det andre barnet til Jean-Baptiste Rodin og Marie Cheffer. Han var sky og svært nærsynt, noe som var et hinder for ham senere i hans akademiske arbeid. Det første Rodin for alvor interesserte seg for, var tegning, og som 10-åring tok han sine første tegnetimer.
I 1851, da han var 11 år gammel, ble han sendt av sin far til onkelens kostskole. Han ble der i tre år, men da han kom hjem hadde han fremdeles vanskelig for å lese og skrive. Som 14-åring kom han inn ved en spesialskole for tegning i Paris. Han jobbet mye, og det var på denne tiden han begynte å oppdage skulptøryrket, og skjønte at det var det han ville. Derfor gikk han mye i museer for å titte på antikke statuer. Etter kunstskolen søkte han kunstakademiet, men fikk avslag tre ganger.
For å hjelpe sin familie økonomisk, begynte han i 1858 å jobbe med dekorativ kunst. Derfor måtte han jobbe på dagtid for å forsørge familien, mens han jobbet om natten for å fullføre sin egen personlige kunstneriske utvikling.
Da hans søster plutselig døde i 1862, bestemte Rodin seg for å bli katolikk og munk. Fader Pierre-Julien Eymard, som var katolsk prest (og som senere ble helligkåret), så at munkelivet ikke var noe for Rodin, og for at han skulle gå ut av sine depresjoner etter søsterens død, oppmuntret Eymard ham til å tegne og lage skulpturer. Forslaget til Eymard fikk medhold, og Rodin gikk ut av munkelivet for å bli skulptør.
For å kunne arbeide som dekorativ skulptør, leide Rodin et arbeidsverksted. Verkstedet var lite og kaldt, men passet måtelig greit for Rodin. I fritiden begynte han å arbeide med en portrettbyste av fader Eymard. Han bestemte seg for å levere bysten til den årlige utstillingen i Paris Salon, der kunstnere kunne vise og selge sine verk. Utstillingen var stor, og gjorde man suksess, kunne man bli kjent over hele landet.
«Mannen med den brukne nesen»
redigerFor første gang leide Rodin en person til å stå modell for ham. Altmuligmannen Bibi fra nabolaget var ikke profesjonell. Bibi hadde en brukket nese, og Rodin likte å lage statuer så realistiske som mulig. Slik ble portrettbysten «Mannen med den brukne nesen» til. Rodin sendte bysten til den årlige Paris Salon-utstillingen, men bysten ble refusert to ganger. Likevel så han på den som sitt første hovedarbeid. I løpet av denne tiden møtte han sin kompanjong, kvinnen han skulle leve med, nemlig Rose Beurot, men han giftet seg ikke med henne før i 1917, bare noen måneder før de begge skulle dø. I 1866 fikk de en sønn sammen.
30 år gammel var Rodin nødt å gå inn i garden på grunn av den fransk-prøyssiske krigen som startet i 1870. Heldigvis for Rodin ble han raskt dimittert på grunn av sin nærsynthet. Når Rodin kom hjem fra felten, hadde han ikke arbeid, men fikk snart arbeid hos den store kommersielle skulptøren Albert-Ernest Carrier-Belluse, som han hadde arbeidet hos til og fra i mange år.
Rodin og Carrier Belluse fikk et oppdrag i Brussel med å dekorere en stor bygning. Han måtte reise fra Rose og sønnen deres for å bli der i 6 år. Her fikk han mye inspirasjon, hadde en kreativ periode og holdt sin første utstilling som markerte hans debut som uavhengig skulptør.
Reisen til Italia
redigerI 1875 reiste han til Italia. Her fikk han inspirasjon til å lage flere statuer til Paris Salon, og særlig statuene av Michelangelo gjorde sterkt inntrykk og påvirket en stor del av hans arbeid videre. Etter reisen leide han en belgisk soldat som nakenmodell. Statuene han lagde på denne tiden, viser at han var inspirert av turen til Italia. Imidlertid var hans statuer mer realistiske enn greske og italienske skulpturer som overdrev muskulaturen. Den første skulpturen han viste av denne typen i Brussel var «The Vanquished». Kritikerne mislikte skulpturens realisme, enkelte trodde til og med at han hadde tatt avstøpning av en levende modell. Det kunne ikke være mulig for et menneske å lage en så realistisk skulptur!
All oppmerksomheten han fikk av denne utstillingen gjorde ham svært populær. Da han reiste tilbake til Paris i 1877, utstilte han den samme statuen i Paris Salon. Nå hadde han skiftet navn på statuen til «Bronsealderen». Kritikerne syntes at statuen var vakker, men fremdeles for realistisk.
For å spe på sine inntekter begynte Rodin på porselensfabrikken i Sèvres. Inntekten var liten. Han tok i mot alle oppdrag som skulptøryrket kunne gi. På denne tiden lagde han en av sine mest kjente statuer, nemlig «Døperen Johannes» (nr 3). På grunn av kritikken han hadde fått, laget han den proporsjonalt større enn et menneske. På denne måten kunne de ikke tro at han hadde tatt avstøpning av en modell. Allikevel var statuen realistisk, foruten overdreven muskulatur.
.jpg)
.jpg)
«Helvetesporten»
redigerRodin fikk i oppdrag av den franske kunstministeren å lage sitt første store folkeprosjekt, en inngangsportal for et kunstmuseum som skulle bygges i Paris – «Helvetesporten».
Handlingen på denne porten er hentet fra Dantes reise i underverdenen. Rodin likte Dantes fortellinger svært godt. Flere av hans mest berømte skulpturer som «Tenkeren», «Kysset» og «De Tre Skyggene» kommer fra Helvetesporten. Disse figurene lagde han også uavhengig av «Helvetesporten», og i ulikt format. Mange av statuene ble laget i forskjellige varianter, og slik jobbet han spesielt mye med «Tenkeren». Han kunne lage samme statue av forskjellige materialer. For eksempel, lagde han «Kysset» både i marmor og bronse. På slutten av 1880-tallet ble det klart at museet aldri ville bli bygd. Likevel fortsetter Rodin periodevis med porten og figurene, fram til sin død.
Gjennom 1880-årene ble han stadig mer populær, spesielt hos den parisiske eliten, noe som førte til at han fikk mange oppdrag som portrettbyster. Ettersom han fikk så mange oppdrag, måtte han ansette arbeidere til å jobbe for seg.
På denne tiden traff han 19 år gamle Camille Claudel, som han ble svært betatt av. Camille hadde talent og et ønske om å bli skulptør. Selv om Rodin fortsatt var sammen med Rose Beauret, fikk han sterke følelser for Camille, og hun ble hans student, modell, elskerinne og samarbeidspartner. Til tross for samlivet mellom dem forlot likevel Rodin aldri sin (fremtidige) kone Beauret. Rodin lagde mange arbeider av Camille.
«Borgerne i Calais»
redigerI 1884 fikk Rodin en stor oppgave. Han skulle lage et monument til byen Calais i Frankrike. Bakgrunnen for dette monumentet skulle hentes fra en dramatisk hendelse i 1387, mens hundreårskrigen ennå raste. Calais ville ha et monument til 500-årsmarkeringen, der seks ledende innbyggere som reddet byen sin fra undergang skulle være tilstede på monumentet. Han brukte 4 år på oppgaven, og ble ferdig i 1888, der monumentet fikk tittelen «Borgerne i Calais».
Han syslet også med et annet stort oppdrag: «Monumentet av Honore De Balzac», som var bestilt av rikfolk i byen. Han hadde et fotografi å forholde seg til, fordi Balzac hadde vært død i 40 år. Når han var ferdig, presenterte han en ni fot høy statue, som ble møtt med sjokk, vanvære og mistro. Siden publikum ikke var fornøyd, ble honoraret refundert. Rodin ble såret av kritikken. Han likte statuen godt.
I 1902 ble skulpturen «Mannen med nøkkelen», som inngår i Borgerne i Calais, plassert i Sommerroparken i Oslo. Skulpturen var en gave til byen fra kunstneren Fritz Thaulow.
Verdensutstilling
redigerVed århundreskiftet var Rodin på toppen av sin suksess, og nå betalte folk ham godt for sitt arbeide. Rikfolk roste arbeidene hans, og gav ham en egen avdeling på Paris' Verdensutstilling. Her kom mennesker fra hele verden. Dette gjorde ham til en internasjonalt kjent kunstner. På denne tiden fullførte han mange prosjekter, og når han var som travlest, hadde han hele 50 personer som arbeidet for ham. Det raste en del spekulasjoner på grunn av alle assistentene. Folk lurte på hva han gjorde selv. På denne tiden studerte han dans. Han laget mange skulpturer i spontane bevegelser.
I 1908 flyttet Rodin til Hôtel Biron. Leien var lav, så han leide hele første etasje. Andre kjente personer som Henri Matisse holdt også til her. 1912 overtok staten praktresidensen, og alle forlot den, bortsett fra Rodin. Rodin hadde inngått en avtale med staten, at når han døde skulle staten få arbeidene hans, og gjøre bygningen om til et museum hvor verkene hans skulle være. Til gjengjeld skulle Rodin få lov til å bo der helt til sin død. Muséet finnes den dag i dag, og heter Musée Rodin.
Den 29. januar 1917 ble Rose Beauret og Rodin endelig gift. Dessverre døde Beauret bare tre uker etter bryllupet. Rodin døde 17. november samme år. Med det døde en av Frankrikes største kunstnere gjennom tidene.
Verkene
rediger- 1863 Portrettbyste av Fader Eymard
- 1864 Mannen med den brukne nesen
- 1875/76 Bronsealderen
- 1878 Døperen Johannes
- 1880 Tenkeren
- 1880–1917 Helvetesporten
- 1881 Eva
- 1881 De Tre Skyggene
- 1884 Borgerne i Calais
- 1884 Fugit amor
- 1894 Kristus og Magdalena
- 1897 Monumentet av Honore De Balzac
- 1898 Kysset
- 1905 Paola og Francesca
- 1907 Byste av Helene von Nostitz
- 1909 Monumentet av Victor Hugo
- 1909 Torso av en ung dame
- 1910 Dansestudier
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Auguste-Rodin, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Léonore database, «François Auguste René Rodin», Léonore LH//2779/35[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, «Auguste Rodin», RKD kunstner-ID 67514[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Regional personalities of Hodonínsk, ctemeradi.webnode.cz, besøkt 19. september 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 11922352t[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Union List of Artist Names, ULAN 500016619[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 4978, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI 20dgh72l4hx54qd, utgitt 18. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ KulturNav, KulturNav-ID f8fcad3b-3c1c-4d2f-acdf-9cfccd6ac2c3, utgitt 12. februar 2016, besøkt 27. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ Léonore LH//2779/35[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Dictionnaire critique des historiens de l'art actifs en France de la Révolution à la Première Guerre mondiale[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
rediger- (en) Auguste Rodin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Auguste Rodin – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Rodin-museet i Paris
- Rodin-museet i Philadelphia