Augurius av Tarragona

Augurius of Tarragona eller Saint Augurius (henrettet 21. januar 259 i Tarraco - nå Tarragona - i Spania) var en hispano-romansk kristen diakon. Han kalles også Augurinus.[1]

Sankt Fructuosus og de to diakoner.

Martyrium rediger

Han ble drept sammen med biskop Fructuosus og diakonen Eulogius. Han ble levende brent i amfiteateret i Tarraco under den kristenforfølgelse som ble startet ved dekret fra de romerske keisere Valerian og Galerius. Dee var de første som ble drept under disse forfølgelser og hvorom det finnes en form, for dokumentasjon for.[trenger referanse]

Denne dokumentasjon ble åpenbart skrevet i samtiden.[trenger referanse] Den anonyme forfatter kan ha vært en soldat.[trenger referanse] Denne skildring av Fructuoso og hans ledsagere er bevart som Passio Fructuosi. Det anses som det eldste kristne dokument noensinne fra den iberiske halvøt, og det ble spredt vist og bredt ikke minst i de afrikanske kirker (det vil si i det som nå er Algerie og Tunisia).[trenger referanse] Sankt Augustin av Hippo fremførte en panegyri i en preken i 273.

Denne tekst som er blitt bevart om martyriet, forteller at St. Agurius, sammen med biskop Fructuosus og diakonen Eulogius, var i ferd med å gå til sengs da de ble arrestert. Det var søndag den 16. januar 259. Biskopen ba om tillatelse til å ta på seg skoene først. Deretter fulgte de gladelig med til fengselet. Der tilbrakte de tiden i konstant bønn, full av glede over utsikten til martyrkronen som ventet dem. Fructuosus velsignet dem som besøkte ham, og mandagen etter arrestasjonen døpte han en katekumen ved navn Rogatian.

Fredag den 21. januar ble de brakt for guvernør Aemilianus til forhør. Undersøkelsen var kort og rett på sak. Guvernør presiderte ved forhøret og spurte om de kjente keiserens ordre om å tilbe de romerske gudene. Fructuosus svarte: «Jeg tilber den ene Gud som har skapt himmel og jord».[trenger referanse] Da han ble spurt om han visste at gudene eksisterte, svarte han: «Nei, det gjør jeg ikke».[trenger referanse]

De ble så dømt til døden ved brenning. Offiserer ble postert for å forhindre utbruddet av uroligheter av noe slag. De var imidlertid ikke helt i stand til dette, for nær porten til amfiteateret klarte noen av de kristne å komme nær biskop Fructuosus, og noen av dem bad om hans forbønn. St. Fructuosus svarte med en stemme som bar slik at alle kunne høre, «Jeg er bundet til å ha på sinnet hele den universelle Kirke, fra øst til vest.»[trenger referanse] Han tilføyde noen trøstens og oppmuntringens ord til de fremmøtte.

De tre martyrene ble bundet til pæler og bålene ble tent, og da flammene slikket opp rundt dem, sier skildringen at tauene brant opp først, slik at de «kunne falle på kne og strekke ut armene i form av et kors, som tegn på Herrens seier, mens de ba til Ham inntil de oppga ånden».[trenger referanse] Forfatteren av deres acta hevder at Faderen, Sønnen og Den hellige ånd var til stede ved deres bål, og forteller at to av guvernørens kristne tjenere, Babylas og Mygdone, så himmelen åpne seg for å motta deres sjeler, noe som ikke var synlig for guvernøren, enda han ble tilkalt for å se den.[trenger referanse]

Om kvelden gikk de kristne til amfitatret og slukket de døende bålene med vin, og alle tok med seg noe av asken. Men Fructuosus skal ha vist seg for dem og bedt dem om å holde alle relikviene samlet på ett sted, og da ble de lagt i en enkelt grav.

Det er også beskrivelser av hendelsen gjengitt av dikteren Aurelius Prudentius Clemens i hans verk Liber Peristephanon («Martyriumets kroner»), hvori han vier en av hymnene til de tre martyrene.

I 2008-2009, i anledning av 1750-årsminnet for hans død, utropte pave Benedikt XVI et jubelår for erkebispedømmet Tarragona.[2]

St Augurius' festdag er 21. januar.

Referanser rediger

Litteratur rediger

  • Andreu Muñoz Melgar, Immaculada Teixell Navarro Tarraco Christiana: història i arqueologia Tarragona: Associació Cultural Sant Fructuós, 2005 (Edició en català, castellà, anglès, francès i italià)
  • Jesús Blanco Calvo; Rafael Muñoz Melgar Petita història de Sant Fructuós Barcelona: Mediterrània, 2003
  • Jordi Guàrdia Sant Fructuós, pare, pastor, màrtir Barcelona: Centre de Pastoral Litúrgica, 2001
  • Miquel Estradé Sant Fructuós, bisbe de Tarragona i màrtir Barcelona: Publicacions de l'Abadia de Montserrat, 1999. 2a edició
  • J. Torné i Cubells, et al. Actes de Màrtirs Barcelona: Proa, 1991
  • Pio Franchi dei Cavalieri Las Actas de San Fructuoso de Tarragona publicat a Boletín Arqueológico (Tarragona) 65-68 (1959)
  • Antoni Dalmau, text; Valentí Miserachs i Grau, música Mil anys. Oratori en quatre quadres del mil·lenari de Santa Maria d'Igualada, per a veus solistes, cor i orquestra El quadre I està dedicat a Sant Fructuós