Wikipedia

Astronautopptaket i ESA 2021/2022

utvelgelse av astronauter i ESA

Astronautopptaket i ESA 2021/2022 var ESAs (European Space Agency) første utvelgelse av europeiske astronauter siden opptaket i 2008/09[1]. Med nesten 23.000 søkere og halvannen års varighet var opptaket historiens mest omfattende astronautseleksjon. Norge bidro med 319 søkere, hvorav 2 nordmenn var blant de 2 promillene (ca.40/23.000) av alle søkere som kvalifiserte seg gjennom å bestå samtlige testfaser[2][3][4]. Ingen nordmenn ble likevel valgt i den siste fasen av opptaket, hvor politikk også var en sentral faktor[1][5].

Marcus Wandt som ble tatt opp som astronaut, har svensk og norsk statsborgerskap.

Den svenske testpiloten Marcus Wandt ble tatt opp som den andre ESA-astronauten fra Sverige[6][7][8], men selv om han bærer det svenske flagget på armen har han både svensk og norsk statsborgerskap da hans mor er norsk. Selv ble Marcus Wandt født i Sverige, hvor han også vokste opp, studerte og har over 20 års erfaring i det svenske luftforsvaret[6]. Den tidligere svenske astronauten Christer Fuglesang hadde i likhet med Marcus Wandt også norsk familie, men faren endret sitt statsborgerskap til svensk rett før Christer ble født<.

Norsk statsborgerskap og astronautopptak rediger

Det er påkrevd med amerikansk statsborgerskap for å kunne søke på astronautopptak hos NASA[9]. Likeledes krever Roskosmos at man har russisk statsborgerskap for å kunne bli kosmonaut[10][11]. For nordmenn som kun innehar norsk statsborgerskap vil den eneste muligheten for å bli yrkesastronaut være gjennom norsk medlemskap i ESA (European Space Agency). Astronautopptak gjennom ESA er imidlertid svært sjelden. Første seleksjon ble gjennomført i 1977[12], før Norge ble ESA-medlem i 1987[13]. Senere ble det gjennomført ny ESA seleksjon i 1991/92, deretter i 1998 og i 2008/09[12]. Det gikk ytterligere 13 år før siste ESA opptak ble gjennomført i 2021/22. Utover dette har det også blitt gjennomført nasjonale astronautopptak i Europa, men aldri i Norge.

Norske prestasjoner i astronautopptaket rediger

Selv om Norge aldri har hatt en egen astronaut har norske kandidater ved flere anledninger gjort det bra i ESA astronautseleksjon. Fysikeren Gaute Einevoll var blant finalistene i 1992[14], hvor han statistisk hadde 30 % sjanse for å bli selektert (6 astronauter blant 20 kandidater). Det nærmeste Norge har kommet en egen astronaut var likevel i astronautopptaket som ble holdt av ESA i 2021/22, da 2 nordmenn passerte alle testfasene og stod igjen blant ca.40 kvalifiserte finalister av opprinnelig ca.23.000 kandidater[2][3][4]. Av disse ble 17 astronauter selektert, slik at den rent statistiske sjansen for en norsk astronaut var på et tidspunkt over 70 %. De 2 norske finalistene var legen Terje Sæhle (nevrokirurg og fly/romfartsmedisiner med doktorgrad i nevrodynamikk og mastergrad i ekstremmedisin) og fysikeren Erik Adli (professor i eksperimentell partikkelfysikk med internasjonal erfaring fra blant annet CERN og Stanford universitetet)[2][3][4].

Norges befolkning utgjør under 1 % av total befolkning i ESA medlemsland, slik at 319 norske søkere (1,4 % av totalt antall søkere) medførte at Norge var blant topp 5 medlemsland med høyest antall søkere korrigert for befolkningen. Etter alle testfasene var fullført utgjorde de 2 gjenværende norske kandidater ca.5 % av finalistene slik at Norge utpekte seg også rent prestasjonsmessig som et av de klart beste medlemslandene, korrigert for befolkningstallet.

Marcus Wandt ble tatt opp som svensk ESA astronaut, men selv om Marcus ikke er norskfødt eller ble tatt opp som norsk ESA astronaut har han blitt omtalt som norsk-svensk i norsk media med bakgrunn i hans dobbelt statsborgerskap[15].

Søknadskrav rediger

Søknadsportalen for kandidatene ble åpnet 31.mars 2021, og søknadsfristen var 18.juni. Minimumskravene for å søke på ESA opptaket[16][17] inkluderte følgende:

  • Alder <50 år, normal vekt og høyde
  • EASA legeattest klasse 2 (helsekrav)
  • Testpilot, M.D. eller M.Sc. innen STEM
  • Minst 3 års relevant arbeidserfaring
  • Flytende engelsk (CEFR C1)
  • Psykologiske kvalifikasjoner

Til tross for kravene var det rekordmange søkere på astronautopptaket. Ved forrige seleksjon i 2008/09 var det over 8.000 søkere[18], mens denne gangen var det nesten 23.000 kvalifiserte europeiske søkere på astronautopptaket. 24 % av søkerne var kvinner.

Seleksjonsprosessen rediger

Seleksjonsprosessen varte i halvannen år, fra søknadsfristen i juni 2021 til presentasjon av det nye astronautkullet i november 2022. De konkrete og standardiserte astronauttestene har i forkant av seleksjonen blitt holdt strengt konfidensielt, også for ESA ansatte da det tradisjonelt har vært mange interne søkere i astronautopptak. Før gjennomføring av testfasene har også kandidatene signert en fortrolighetsavtale, slik at det foreligger ikke detaljert og offentlig tilgjengelig informasjon om de spesifikke testene. Likevel har det blitt publisert overordnet informasjon og eksempler på typiske astronauttester i enkelte artikler og bøker[1][17][19].

I det første stadiet av seleksjonen ble alle 23.000 søkere screenet og vurdert på bakgrunn av CV, motivasjonsbrev og et nettbasert spørreskjema. Listen av kandidater skal først ha blitt redusert til ca.17.000 på bakgrunn av en initial screening[20], deretter medførte nye screeningrunder at antallet ble ytterligere redusert til 1.388 kandidater. Sistnevnte inkluderte 18 nordmenn, hvilket var en bra andel (1,3 %) sett opp mot befolkningstallet.

I det andre stadiet ble kandidatene invitert til Hamburg for testing av såkalte «hard skills», det vil si kognitive, tekniske og motoriske evner i tillegg til stresstoleranse[17]. Hensikten var å sikre at kandidaten har gode evner til å gjennomføre astronautoppgaver. Under disse testene ble kandidatene skåret innenfor en rekke definerte evneområder, og for å kunne gå videre til neste fase måtte kandidaten skåre over en definert cut-off verdi innenfor hvert av disse områdene:

  • Konsentrasjon
  • Persepsjon
  • Hukommelse
  • Romoppfatning/visuospatiale evner
  • Hoderegning og resonnering
  • Fysikk og teknisk kompetanse
  • Engelskferdigheter
  • Øye-hånd koordinasjon
  • Simultan kapasitet

Litt over 400 kandidater (under 30 %) bestod de kognitive og tekniske testene og gikk dermed videre til neste testfase[21]. Denne gangen var det «soft skills» som ble evaluert, hvor et høyt antall psykologer og andre spesialister evaluerte kandidatenes sosiale evner, samarbeidsegenskaper og personlighet. Det ble gjennomført standardiserte psykometriske tester, individuelle tester, gruppeøvelser, praktiske tester og intervjuer i psykologpanel. I likhet med fase 2 ble kandidatene også i denne fasen gradert på en rekke definerte egenskaper. Færre enn 25 % av kandidatene bestod denne testfasen og gikk dermed videre til den medisinske og siste testfasen.

I første del av den medisinske testfasen sendte de 96 gjenværende kandidater inn dokumentasjon på tidligere medisinsk historikk samt en rekke spørreskjemaer. Dersom det ikke forelå absolutte hinder for medisinsk seleksjon ble kandidatene invitert til en full uke med grundige medisinske undersøkelser, fysiske tester og psykiatrisk evaluering[2][20]. Halvparten av kandidatene ble undersøkt i Køln med omegn, og den andre halvparten ble undersøkt i Toulouse. Totalt var det rundt 40 kandidater eller finalister som gikk videre til neste fase i seleksjonen og som prinsipielt var kvalifisert som astronauter gjennom å ha bestått alle testfasene. Dette inkluderte 2 nordmenn[2][3][4].

Første del av fase 5 bestod av panelintervju, hvilke ble gjennomført i august og september 2022. Det har blitt anslått at ca.30 kandidater passerte intervjuet, og disse gjennomgikk en ny medisinsk vurdering under et møte i ESA sitt medisinske styre oktober 2022. Dette inkluderte 1 nordmann[2][4]. Hensikten bak den medisinske vurderingen i styret var å identifisere kandidatene med lavest medisinsk risiko. Disse ble så innkalt til intervju med generaldirektør Josef Aschbacher i Paris, og i november 2022 ble det endelige astronautkullet presentert. ESA har vært åpen på at politikk, nasjonalitet, kjønn og mangfold blant astronautene også påvirket den siste delen av astronautseleksjonen[5]. Alder kan også ha spilt en rolle da alle astronautene var født på 80- eller 90-tallet.

Totalt bestod kullet av 17 astronauter. Dette inkluderte 5 karriereastronauter (Sophie Adenot fra Frankrike, Pablo Fernández fra Spania, Rosemary Coogan fra England, Raphaêl Liégeois fra Belgia og Marco Sieber fra Sveits), 11 reserveastronauter (svensk-norske Marcus Wandt,[15] Meganne Christian fra England, Anthea Comellini fra Italia, Sara Alonso fra Spania, Andrea Patassa fra Italia, Carmen Possnig fra Østerrike, Arnauf Prost fra Frankrike, Amelie Schoenenwald fra Tyskland, Aleš Svoboda fra Tsjekkia, Slawosz Uznański fra Polen og Nicola Winter fra Tyskland) og 1 parastronaut (John McFall fra England).

Faser Gjenværende kandidater Norske kandidater Beskrivelse av testfasen
1. Screening av alle søkere 22.780 319 Alle søkere ble screenet og vurdert på bakgrunn av CV, motivasjonsbrev og et nettbasert spørreskjema.
2. Testing av «hard skills» 1.388 18 Den initiale testfasen ble gjennomført i Hamburg og bestod av omfattende kognitive og tekniske tester, testing av øye-hånd koordinasjon samt personlighetstesting.
3. Testing av «soft skills» Ca.400 5* Neste testfase ble gjennomført i Køln og inkluderte ulike psykometriske tester, gruppeøvelser, psykologpanel og praktiske tester.
4. Medisinsk testfase 96* 2 Den medisinske testuken ble gjennomført i enten Køln eller Tolouse og inkluderte blant annet omfattende medisinske undersøkelser, fysiske tester og psykiatrisk vurdering.
5a. Panelintervju >40* 2 Panelintervjuet ble gjennomført i Køln og inkluderte 2 norske kandidater (Terje Sæhle og Erik Adli)
5b. Vurdering i ESA sitt medisinske styre 25-30* 1* Ny medisinsk vurdering av gjenværende finalister, inkludert 1 norsk kandidat (Terje Sæhle).
6. Intervju med ESA generaldirektør 17-25* - Endelig utvelgelse av det nye astronautkullet, hvor ingen nordmenn ble inkludert.

* De ulike fasene i ESA astronautseleksjonen og gjenværende kandidater. Tallene for de siste fasene baseres på uformelle kilder, media og muntlige tilbakemeldinger fra ulike personer i ESA og er således heftet med en viss usikkerhet[1][2][3][4][16][20].

Parastronaut rediger

For første gang i historien åpnet ESA opp for at personer med definerte fysiske handikap kunne søke på astronautopptaket. Dette ble gjort som ledd i «Parastronaut Feasibility Project» med et langsiktig mål om økt mangfold blant astronauter[22]. Det fysiske handikapet måtte bestå av enten ulik benlengde, kortvoksthet eller protese under kneleddet.

Politikk rediger

Det har blitt spekulert i politiske årsaker til at Norge ikke fikk en egen astronaut i ESA opptaket til tross for at 2 kandidater presterte bra i alle testfasene. I forkant av astronautseleksjonen bekreftet ESA at kandidatene ikke ville bli diskriminert på bakgrunn av nasjonalitet under selve testfasene i opptaket, mens på slutten av opptaket ville både nasjonal tilhørighet og andre politiske forhold påvirke den endelige rekrutteringen[5]. ESA uttalte følgende: “For the final recruitment, many criteria will be taken into account, including the support of the Member State to the ESA Exploration programme”. Samtidig ble det åpnet opp for at små medlemsland, slik som Norge, kunne påvirke seleksjonen: «smaller Member States may consider increasing their contribution to the programme through i.e. funding for a particular exploration project, thus leveraging for a selection of one of their nationals as an astronaut”. Dette bekrefter at Norge hadde en reell anledning til å påvirke siste del av astronautseleksjonen i favør av norske kandidater.

I 2022 utgjorde Norges økonomiske bidrag kun 1,5 % av ESA budsjettet[23]. Høsten 2022 varslet den norske regjeringen om en betydelig utfasing av Norges økonomiske forpliktelser til valgfrie ESA programmer for perioden 2023-2030[24]. Dette skjedde samtidig som siste del (fase 5) av astronautseleksjonen og sto i kontrast til ESA oppfordringen om økning i bevilgningen[5]. Måneden etter ble regjeringspartiene enig i å videreføre dagens romsatsing fram mot 2030[25], men da var astronautseleksjonen avsluttet. ESA har siden 2016 også etablert et stadig tettere samarbeid med EU[26] og mottar betydelig økonomisk støtte direkte fra EU.

I tillegg til nasjonalitet ble det også tatt hensyn til andre forhold for å sikre et mangfold blant astronautene. Dette inkluderte et ønske om flere kvinnelige astronauter[5]. Selv om andelen kvinnelige søkere var 24 % bestod halvparten av det endelige astronautkullet 2021/22 av kvinner.

Nasjonal oppfølging i etterkant i opptaket rediger

I etterkant av ESA astronautopptaket har flere land valgt å finansiere både trening og romferd for egne nasjonale astronautkandidater[27]. En av finalistene i opptaket var Katherine Bennel-Pegg med både britisk og australsk statsborgerskap. Da det ble kjent at hun ikke var blant de selekterte astronautene valgte Australia å selv betale for hennes trening sammen med resten av astronautkorpset i ESA. Dette ble offentliggjort i mars 2023[28]. Ungarn har også uavhengig av ESA gjennomført en nasjonal seleksjon av 4 egne astronautkandidater[29]. Planen er at minst én av disse skal delta på en ungarsk romferd i regi av det private selskapet Axiom Space. Flere ESA medlemsland har i 2023 i tillegg valgt å selv finansiere romferd for nasjonale astronautkandidater som inngikk i reservekorpset til ESA, inkludert Sverige og Polen[27]. Før offentliggjøringen av de nye ESA astronautene ble det kjent at Italia hadde signert en privat avtale med Axiom Space for å sende italieneren Walter Villadei på en romferd for gjennomføring av vitenskapelig forskning[30]. Norske myndigheter har blitt kritisert for sin passivitet innen bemannet romfart[31][32], og det er ukjent hvorvidt Norsk romsenter eller norske politikere har en nasjonal strategi for norske astronauter. Signalene om budsjettkutt til ESA under siste fase i astronautopptaket[24] kan derimot indikere at norske myndigheter per tiden ikke har noen ambisjoner om norske astronauter.

Referanser rediger

  1. ^ a b c d «ESA Astronaut Selection». Besøkt 24. august 2023. 
  2. ^ a b c d e f g «Romkapsel podcast episode 155 astronautopptak og rommedisin». Besøkt 24. august 2023. 
  3. ^ a b c d e «UiO seminar om ESA astronautopptak 2021/22». Besøkt 24. august 2023. 
  4. ^ a b c d e f Pedersen, Tonje (18.02.2023). «Helt Speisa». Stavanger Aftenblad. 
  5. ^ a b c d e European Space Agency. «ESA Q&A Master Document Astronaut selection» (PDF). s. 10. Besøkt 24. august 2023. 
  6. ^ a b Rymdstyrelsen. «Marcus Wandt: Sveriges nästa astronaut i rymden». Besøkt 17. januar 2024. «Född i Mora men uppvuxen på Hammarö utanför Karlstad i Värmland. Nu bosatt i Linköping med fru och barn» 
  7. ^ European Space Agency. «ESA Marcus Wandt». Besøkt 17. januar 2024. 
  8. ^ «Axiom Space Marcus Wandt». Besøkt 17. januar 2024. 
  9. ^ «NASA astronaut requirements». Besøkt 24. august 2023. 
  10. ^ «Roscosmos Astronaut Admissions». Besøkt 24. august 2023. 
  11. ^ «Wikipedia Roscosmos Cosmonaut Corps». Besøkt 24. august 2023. 
  12. ^ a b European Space Agency. «A history of European astronaut selection». Besøkt 24. august 2023. 
  13. ^ European Space Agency. «Norge i rommet». Besøkt 24. august 2023. 
  14. ^ Avner, Terje (01.09.2015). «Danske ut i rommet, norsk astronaut er helt i det blå». Aftenposten. 
  15. ^ a b Brevig, Aleksander Nordengen (17. januar 2024). «Svensknorske Marcus (43) blir første nordmann i verdensrommet». NRK. Besøkt 17. januar 2024. 
  16. ^ a b European Space Agency. «Astronaut selection timeline». Besøkt 24. august 2023. 
  17. ^ a b c European Space Agency. «Astrosel Handbook» (PDF). Besøkt 24. august 2023. 
  18. ^ European Space Agency. «Astronaut selection 2008 - Closing in on new astronauts». Besøkt 24. august 2023. 
  19. ^ Peake, Tim (2019). Astronaut Selection Test Book. Century. ISBN 9781529124149. 
  20. ^ a b c Fong, Kevin (4.12.2022). «What does it take to be an astronaut?». The Guardian. 
  21. ^ European Space Agency. «ESA Astronaut selection in the final stages». Besøkt 24. august 2023. 
  22. ^ European Space Agency. «Parastronaut feasibility project». Besøkt 24. august 2023. 
  23. ^ European Space Agency. «ESA budget 2022». Besøkt 24. august 2023. 
  24. ^ a b UiO (15.10.2022). «ESA-kutt dramatisk for norsk romforskning». Besøkt 24. august 2023. 
  25. ^ Tekna (15.11.2022). «ESA midler». Besøkt 24. august 2023. 
  26. ^ European Space Agency. «ESA and the EU». Besøkt 24. august 2023. 
  27. ^ a b Foust, Jeff (7.7.2023). «Interest grows for human spaceflight in Europe». Space News. 
  28. ^ Australian Government - Department of Industry, Science and Resources (8.3.2023). «History made: Australian woman Katherine Bennell-Pegg to be trained as an astronaut by European Space Agency». Besøkt 24. august 2023. 
  29. ^ Foust, Jeff (23.11.2022). «Hungary to spend $100 million on private astronaut mission to ISS». Space News. 
  30. ^ «Axiom Space to train Italian Air Force’s Col. Walter Villadei as professional astronaut for future space mission». 11.1.2022. Besøkt 24. august 2023. 
  31. ^ Danielsen, Dina Jeanette (27.11.2022). «Ingen nordmenn videre i astronaut-opptak: – Norge stiller ikke nok krav». NRK. 
  32. ^ Weglo, Trygve Totsås (16.4.2023). «Verdens rikeste har skjønt det. Nå er det på tide at staten også skjønner det». Nettavisen. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Astronautopptaket_i_ESA_2021/2022&oldid=24335108»