Asinaria (Eselhandleren) er en latinsk komedie av den romerske forfatteren Titus Maccius Plautus (254 f.Kr. - 184 f.Kr.). Bare 20 av Plautus’ ca. 100 komedier er bevart. Han var uhyre populær i sin samtid og det er kjent at hans komedie «Pseudolus» («Løgnhalsen») ble framført under Megalesia-festivalen i Roma i 191 f. Kr.[1]

Asinaria
Titus Maccius Plautus
Forfatter(e)Plautus
SpråkLatin
SjangerKomedie

Dateringen av Asinaria er usikker, men det antas å ha blitt skrevet en gang i tiden 204-184 f.Kr.[2] Plautus skriver selv i prologen at skuespillet er basert på en gresk komedie som het Onagos (gresk: Ὀναγός, eseldriver) skrevet av den ellers ukjente Demophilus. Det er foreslått at denne forfatteren kan være identisk med komedieforfatteren Diphilus (341 f.Kr. - 291 f.Kr.) som også nevnes av Terents.[3]

Personer rediger

  • Demaenetus, en gammel athener
  • Libanus, Demaenetus’ slave
  • Argyrippus, Demaenetus’ sønn
  • Cleareta, en madame (bordelleier)
  • Leonida, Demaenetus’ slave
  • En handelsmann
  • Philaenium, en kurtise, Clearetas datter
  • Diabolus, en ung athener
  • En parasitt
  • Artemona, Demaenetus’ hustru

Handling rediger

Stykket utspiller seg i Athen, ved husene til Demaenetus og Cleareta. Demaenetus ønsker å hjelpe sin sønn Argyrippus med å kjøpe ut hans elskede, kurtisanen Philaenium, men han har ikke penger. Cleareta, Philaeniums mor (som nok nærmest er en bordellmamma) har gjort avtale om å leie ut sin datter i ett år for tjue «miner»[4], men om Argyrippus kommer med pengene først, så tilfaller jenta ham. Demaenttus har giftet seg rikt, men det er hustruen Artemona som bestyrer alle pengene. Demaenetus gir sin slave Libanus i oppdrag å skaffe penger, tjue «miner» i løpet av dagen – på en eller annen måte.

Slaven Leonida kommer løpende og forteller Libanus at en eselhandler er på vei til deres hus for å betale noen esler han har kjøpt tidligere. Han hadde truffet Leonida hos frisøren og spurt om veien. Leonida presenterte seg selv som Saurea, Artemonas kammertjener, og tilbød seg å ta imot pengene, tjue miner, men det ville selvsagt ikke eselhandleren. Han ba om å få treffe Demaenetus som han kjente fra tidligere.

Demaentus er med på lureriet og sammen klarer de å få tak i pengene som Artemona skulle hatt. De to slavene driver med spøkefulle ydmykelser av Argyrippus før de betaler for hans kjæreste. Demaenetus lurer også til seg et kyss fra Philaenium, men den strenge hustru Artemona har kommet på sporet av dem og slår til mot ektemannen.

Karakterene rediger

Plautus har snudd om på rollene til Demaentus og Artemona og stiller opp kona som «pater familias» med hånd om økonomien og motstanden mot sønnen Argyrippus’ forelskelse. Plautus forstyrrer også det klassiske trekantdramaet ved at Demaentus viser interesse for sønnens kjæreste og ønsker å tilbringe en natt med henne.

Temaer rediger

Forholdet mellom foreldre og barn beskrives med flere innfallsvinkler i stykket, både i forholdet Demaentus - Argyrippos og Cleareta - Philaenum.

Referanser rediger

  1. ^ Gagarin 2010 & s. 264.
  2. ^ Paul Nixon: Introduction to Plautus, vol. 1 (1916)
  3. ^ Henry Thomas Riley, fotnote til Prologus, Asinaria (1912)
  4. ^ 1 mine = 100 drachmer, gresk antikk myntenhet. Det finnes høyst sprikende anslag på hva verdien ville vært i dagens valuta, men det må antas å være et ganske betydelig beløp.

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger