Arvo Valton

estlandsk skribent, manusforfatter og politiker

Arvo Valton, egentlig Arvo Vallikivi (født 1935), er en estisk forfatter og dramatiker.

Arvo Valton
Født14. des. 1935[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (88 år)
Märjamaa
BeskjeftigelseSkribent, manusforfatter, politiker, lyriker Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av det estiske Riigikogu (Estlands 7. parlament) Rediger på Wikidata
Utdannet vedTallinns tekniske universitet
PartiDet nasjonale samlingspartiet «Fedreland» (19921995)
Fedrelandsunionen (19952006)[5]
Fedreland (20062014)[5]
Det estiske frie partiet (20142020)[5]
Det estiske fremtidspartiet (2020–)[5]
NasjonalitetEstland
Sovjetunionen
Utmerkelser3. klasse av Riksvåpenets orden (2006)
3. klasse av Den hvite stjernes orden (2000)
Jaan Kross literary award (2017)

I 1949 ble han og familien deportert til Sibir, og fikk først vende tilbake til Estland i 1954. Han utdannet seg til gruveingeniør ved Tallinns tekniske høyskole, og tok korrespondansekurs ved Det allrussiske statlige kinematografiske institutt mens han arbeidet som ingeniør. Han begynte etter hvert som manusforfatter ved filminstituttet i Tallinn.[6]

Han debuterte med sine noveller i 1960-årene, men har også skrevet romaner, dikt, skuespill, librettoer og sakprosa. Han har blitt oversatt til flere språk. Han drøfter særlig eksistensielle spørsmål, men er også kjent for sin surrealistiske form. I 1989 utgav han en selvbiografisk roman, Fortvilelse og håp, om deportasjonen og oppveksten i Sibir. Romanen ble en av de første som beskrev hans generasjons opplevelser under sovjetregimet.[6][7][8]

Arvo Valton var blant de estiske intellektuelle som gikk inn i politikken i glasnosttiden for å arbeide for Estlands uavhengighet fra Sovjetunionen.[6] Han var medlem av Den estiske kongressen og Den estiske komiteen, som utfordret de sovjetiske statsorganenes legitimitet frem til oppløsningen av Sovjetunionen i 1991. Fra 1992 til 1995 var han innvalgt i det uavhengige Estlands nasjonalforsamling, Riigikogu. Han representerte det konservative og kristendemokratiske valgforbundet «Fedreland».[9] Han har også engasjert seg i kultur- og miljøvern.[6]

Referanser rediger

  1. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 162892[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id valton-arvo[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Estonian biographical database, oppført som Arvo Vallikivi, Estonian biographical database ID 4119, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0885409, besøkt 13. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d Estlands forretningsregister[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d «Arvo Valton» (engelsk). Estonian Literature Centre. Besøkt 25. oktober 2020. 
  7. ^ Farbregd, Turid. «Arvo Valton». Store norske leksikon. snl.no. Besøkt 25. oktober 2020. 
  8. ^ Farbregd, Turid (1992). «Estland – litteratur». I Kortner, Olaf, Munthe, Preben og Tveterås, Egil. Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. 4 (2 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 475–476. ISBN 82-573-0503-0. 
  9. ^ Jõeste, Marje (red.) (1993). «Valton, Arvo». Estonia, a Reference Book, 1993 (engelsk). Oversatt av Tiia Raudma og Margareta de Villacis. Tallinn: Estonian Encyclopaedia Publishers. s. 157. ISBN 5-89900-027-9. 

Eksterne lenker rediger