Artus Quellinus

Wikimedia-kategori

Artus Quellinus den gamle (også kjent som Artus Quellien eller Arnoldus Quellien; døpt i Antwerpen 30. august 1609, død 23. august 1668[4]) var en fremstående flamsk billedhugger i det 17. århundre.

Artus Quellinus
Født30. aug. 1609[1]Rediger på Wikidata
Antwerpen
Død23. aug. 1668[2][1]Rediger på Wikidata (58 år)
Antwerpen
BeskjeftigelseBilledhugger, billedkunstner Rediger på Wikidata
FarErasmus Quellinus I
SøskenErasmus Quellinus II[3]
Hubertus Quellinus[3]
NasjonalitetDe sørlige Nederlandene

Merkur
Artus Quellinus: Samson (bibelsk( og Delila, Antwerpen 1640. Bodemuseum, Rom 256

Etternavnet kan også staves Kwelien, Quellincs eller Quellingh. Han var billedhuggeren Erasmus Quellinus' sønn og hans egne sønner, Artus (1625–1700) og Arnold (1653–1686), ble også billedhuggere.

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Artus Quellinus var sønn av Erasmus Quellinus I fra kunstnerfamilien Quellinus, og bror til Erasmus Quellinus II og Hubertus Quellinus. Etter å ha gått i lære hos sin egen far, reiste han på studiereise til Roma i 1634. Der arbeidet han i atelieret til den belgiske billedhuggeren François Duquesnoy og ble påvirket av dennes klassisistiske variant av barokken.

Kunstner

rediger

I 1639 reiste han tilbake til Antwerpen, der han i 1640 ble medlem av Sint-Lucasgildet og giftet seg med Margaretha Verdussen. I Antwerpen ble han påvirket av Peter Paul Rubens' stil, og etter hvert overtok han farens atelier. Peeter Verbrugghen, Artus Quellinus (hans fetter), Gabriel Grupello og Guillielmus Kerricx gikk i lære hos ham. Muligens var også Louis Willemsens en av lærlingene hans.

Rundt 1648 flyttet han til Amsterdam, der han fikk sitt livs oppdrag: å stå for utsmykningen av det nye rådhuset på Damplassen. Fra 1650 og fjorten år fremover arbeidet han på dette oppdraget der han stort sett leverte tegningene og hans medarbeidere laget statuene og relieffene. Mange av disse arbeidene viser tydelig hvordan klassisismen påvirket billedhuggerkunsten i De forente Nederlandene i det 17. århundre. I begge gavlene plasserte han to rekker statuer som forherliger Amsterdams admiralitets makt på havene, og innvendig i rådhuset føyde han til utallige dekorative arbeider som for eksempel det av Diana og en sørgende karyatide. En av medarbeiderne hans var Rombout Verhulst.

Etter at rådhuset var ferdig i 1664, flyttet han tilbake til Antwerpen, selv om han hadde fått flere oppdrag i den nordlige delen av Nederlandene.

 
Andries de Graeff, Rijksmuseum Amsterdam
  • Himmelbue i «Sint-Michiel- og Sint-Goedelekatedralen» i Brussel
  • Portrettbyste av Lodewijk de Benavides, i «Koninklijk Museum voor Schone Kunsten» i Antwerpen
  • Portrettbyste av Johan de Witt, i «Dordrechts Museum» i Dordrecht
  • Gravmonument over grev Engelbert van Immerzeel og hans kone (1650), i Bokhovens kirke
  • St. Peter (1658), i Sint-Andrieskirken i Antwerpen
  • Portrettbyste av Andries de Graeff (1661), i Rijksmuseum i Amsterdam
  • Gravmonument over generalfeltmarskalk Otto Christoph von Sparr (1663), i Marienkirche i Berlin
  • Gravmonument over Anna Catharina de Lamboy, abbedisse i Herkenrodes abbedi (1668), nå i Virga-Jessebasilkaen i Hasselt.

Det viktigste billedhuggerarbeidet i rådhuset ved Damplassen i Amsterdam befinner seg i Vierschaar (rettssalen). De to karyatideparene som gjengir kriminelle kvinner er Artus Quellinus' eget arbeide, og statuene av Kybele, Saturn og Mars som befinner seg i galleriene tilskrives ham også.

Litteratur

rediger
  • R. Bartsch-Molden: Artus Quellinus' Grabmal Sparr: Der Einfluß der Niederlande auf das Grabmal in Norddeutschland zwischen 1650 und 1725, Frankfurt u. a., 1993 ISBN 3-631-46089-9

Referanser

rediger
  1. ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Artus Quellinus the Elder, SNAC Ark-ID w6rv4j0d, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ RKDartists, «Artus (I) Quellinus», RKD kunstner-ID 65221[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Union List of Artist Names, ULAN 500012120, utgitt 2. november 2017, besøkt 21. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Hans biografi på artnet.com

Eksterne lenker

rediger