Arturo Alfandari (født 8. juni 1888 i Italia, død 1. mai 1969) var en belgisk diplomat. Opprinnelig kom han fra Italia.

Arturo Alfandari
Født8. juni 1888Rediger på Wikidata
Italia
Død1. mai 1969Rediger på Wikidata (80 år)
BeskjeftigelseLingvist, diplomat Rediger på Wikidata
NasjonalitetBelgia
Kjent forOppfinner av Neo

Liv rediger

Alfandari var opprinnelig fra Italia og under den første verdenskrig tjenestegjorde han som krypto-offiser i den italienske overkommandoen. Etter krigen bosatte han seg i Belgia hvor han arbeidet med eksport og ble etterhvert diplomat for Belgia.[1]

I tillegg til Neo snakket han syv språk.

Neo rediger

Han er kjent som opphavsmannen til språket Neo, første gang presentert i 1937. Som mange andre språklagere tok Alfandari utgangspunkt i esperanto. Han reduserte bruken av for- og etterstavelser, og bygde ut ordforrådet. Ordstammene ble gjort så korte som mulig. I Neo legges det vekt på rytme og vellyd, på bekostning av gjenkjennelighet. Resultatet er at Neo ved første øyekast kan virke like utilgjengelig som Schleyers volapük fra 1879.

Alfandaris språk er blitt omtalt som "den naturlige og uunngåelige videreutviklingen av esperanto" (P. Rasquin) og som "en radikal og etter måten tilfredsstillende reform av esperanto, som kunne blitt akseptert av esperantistene selv som en forenkling av språket deres." (A. Lavagnini).

Neo fikk en del oppmerksomhet på 1960-tallet gjennom Alfandaris plastinnbundne bøker på engelsk og fransk. Det er fremdeles mulig å komme over dem i antikvariater. Men det gikk likevel med Neo som med de fleste andre slike språkprosjekter: det overlevde ikke sin skaper.

Det som først og fremst fikk Alfandari til å legge ned så mye arbeid i Neo, var ønsket om fred i verden. «Enten dere er flamlendere eller wallonere, hvite eller svarte, amerikanere eller russere, så ønsker dere alle fred. Gjør da et forsøk på å forstå hverandre og på å holde av hverandre.»

Referanser rediger

  1. ^ Life Magazine. 16. juni 1961. Besøkt 16. oktober 2009.