Arthur Ruud

norsk idrettsleder og avdelingsdirektør (1905-1974)

Arthur Magnus Ruud (1905–1974) var en norsk idrettsleder, fagforeningsleder og avdelingsdirektør. Han var formann i Arbeidernes Idrettsforbund fra 1935 til 1939, formann i Norges Idrettsforbund fra 1948 til 1961 og formann i Norges olympiske komité fra 1949 til 1961. Han hadde flere lederstillinger. Blant annet var han forretningsfører og sekretær i Norsk Telegraf- og Telefonforbund, byråsjef i Finansdepartementet, Ombudsmannen for Forsvaret og fra 1964 avdelingsdirektør ved personalavdelingen i Televerket.[4]

Arthur Ruud
FødtArthur Magnus Ruud
7. nov. 1905[1]Rediger på Wikidata
Christiania[2]Rediger på Wikidata
Død29. sep. 1974[1]Rediger på Wikidata (68 år)
Oslo[2]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Fagforeningsperson[2], idrettsleder[2], redaktørRediger på Wikidata
Barn Tom RuudRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Gravlagt Ullern kirkegård[3]Rediger på Wikidata
Utmerkelser Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1961)Rediger på Wikidata

Han var redaktør for fagblad som Telegrafmannen, Telegraf og telefon og Norsk idrett.[4]

Han satt også i flere verv, komiteer og styrer. Dette inkluderer Statens lønnskomité, Norsk Tipping, formann i Forsvarets personellkomité, Skandinavisk telegraf- og telefonfederasjon (som han selv stiftet) og Folk og Forsvar.[4]

I 1961 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden.[5]

FamilieRediger

Han var far til næringslivsleder Tom Ruud.[6]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Arthur_Ruud[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d nbl.snl.no, besøkt 2. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Slekt og Data, www.slektogdata.no, publisert i Slekt og Datas Gravminnebase, besøkt 3. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c «Arthur Ruud død». Arbeiderbladet 1974.09.30. www.nb.no. Norge;Oslo: Arbeiderbladet. 30. september 1974. s. 4. Besøkt 2. oktober 2020. 
  5. ^ Bolme, Magne (25. februar 2020). «Arthur Ruud». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 2. oktober 2020. 
  6. ^ «Han pusser medaljens forside». Aftenposten Morgen. 3. mars 1991. 

Eksterne lenkerRediger