Arthur Mitchell Ransome (født 18. januar 1884 i Leeds, død 3. juni 1967 i Manchester) var en engelsk barnebokforfatter og journalist. Han er særlig kjent for den tolv bind lange Swallows and Amazons-serien om barns sommeropplevelser i Nord-England. Den første av disse bøkene utkom i 1930.

Arthur Ransome
Født18. jan. 1884[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Leeds[5]
Død3. juni 1967[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (83 år)
Cheadle Royal Hospital (Stor-Manchester)[6]
BeskjeftigelseJournalist,[7] skribent,[7][8] barnebokforfatter, illustratør, eventyrsamler, oversetter
Utdannet vedRugby School (18971901)[6]
FarCyril Ransome[9]
NasjonalitetStorbritannia[10][11][12]
Det forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtCumbria
MorsmålEngelsk
SpråkEngelsk[13][14]
UtmerkelserCarnegie Medal (1936) (for: Pigeon Post)[15]
Debuterte1904
Aktive år19041967
Notable verkSwallows and Amazons
IMDbIMDb

Omslaget til Pigeon Post (1936), den sjette av bøkene i Swallows and Amazons-serien.

Liv rediger

Han var født i Leeds, hvor faren var professor i historie. Farens død i 1897 gikk inn på den unge gutten. Barndomsopplevelsene fra ferier i Lake District var grunnlaget for mange av bøkene hans[16].

Han fikk forholdsvis lite formell utdanning før han flyttet til London for å arbeide som forlagsassistent med ambisjoner om å delta i det litterære livet i London. I 1906 skrev han tre bøker i en serie med Nature books for children og i 1907 skrev han den mer ambisiøse Bohemia in London.

Han giftet seg i 1909 med Ivy Constance Walker, og paret fikk en datter. Ekteskapet var ulykkelig, og Ransome foretok flere reiser og korrespondentoppdrag i Øst-Europa. Han var krigskorrespondent på Østfronten fra 1914 og dekket også den russiske revolusjonen i 1917. Han ble venn med Lenin og Leo Trotskij, og møtte Trotskijs sekretær Evgenia Petrovna Shelepina, som han giftet seg med i 1925. Under årene i Sovjetunionen og Estland hadde Ransome oppdrag for britisk etterretning, samtidig som han ble mistenkt for å være dobbeltagent.[17][18][19]

Etter 1925 bosatte han seg i Manchester, hvor han i tillegg til bøker også skrev utenrikskommentarer og sportsfiskeartikler for The Manchester Guardian.

Forfatterskap rediger

Forfatterskapet er preget av allsidighet. Han skrev biografier om Edgar Allan Poe (1910) og Oscar Wilde (1912) og en upubisert bok om Robert Louis Stevenson, som først utkom i 2011. Han utga en samling med russiske folkeeventyr (1916), to reportasjebøker fra Sovjet (1919 og 1921) og en reiseskildring fra lystyachten Racundra: Racundra's First Cruise (1923), med utgangspunkt i sitt daværende bosted i Estland. Han skrev også to bøker om sportsfiske.

Hans mest kjente bøker er serien Swallows and Amazons, som skildrer sommereventyrene til tre søskenflokker i Lake District og Norfolk Broads. Bøkene veksler mellom realistiske skildringer og eventyrlek. Mannskapet på båten Swallow (Svalen) er søsknene John, Susan, Titty, og Roger Walker (etterhvert introduseres også den yngste Bridget), mens mannskapet på både Amazon (Amasonen) er søstrene Nancy and Peggy Blackett. Særlig den uredde Nancy blir en hovedperson i serien. I den fjerde boka, Winter Holiday, introduseres søsknene Dick og Dorothea Callum som en tredje gruppe barn. Disk og Dorothea blir hovedpersoner i andre bøker i serien, som introduserer ytterligere søskenflokker.

Ransome mottok i 1936 den første Carnegie Medal in Literature for Pigeon Post, som er den sjette av bøkene i serien om Swallows and Amazons. På norsk finnes bare den første av bøkene: Villkatt-øya, svalene og amasonene (1949)[20]. Det finnes flere foreninger og selskap som arbeider for å fremme hans forfatterskap.[21][22][23] Han ble utnevnt til CBE i 1953. Hans selvbiografi The Autobiography of Arthur Ransome ble utgitt posthumt i 1976.

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Arthur-Michell-Ransome, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b RKDartists, «Arthur (1884-1967) Ransome», RKD kunstner-ID 319640[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.bbc.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 35673[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Colin Matthew, red. (2004) (på en), Oxford Dictionary of National Biography, Oxford: Oxford University Press, Oxford Biography Index Number 35673, Wikidata Q17565097, https://www.oxforddnb.com/ 
  8. ^ https://cs.isabart.org/person/139835; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 139835.
  9. ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 28. november 2006, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12034691t; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12034691t.
  14. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 57320547, Wikidata Q16744133 
  15. ^ carnegiegreenaway.org.uk[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ Julia Eccleshare. Beatrix Potter to Harry Potter, portraits of children’s writers. National Portrait gallery, 2002. ISBN 1-85514-342-9
  17. ^ «Arthur Ransome – double agent?». BBC Local: Leeds. Leeds, England: BBC News. 1. desember 2009. Besøkt 27. mars 2013. 
  18. ^ Pallister, David (1. mars 2005). «Still an enigma, our Petrograd correspondent». The Guardian. London. Besøkt 27. mars 2013. 
  19. ^ Marcus Sedgwick. Blood Red Snow White. Orion Children's Books, 2007. Dokumentarroman om Ransomes år i Sovjetunionen.
    Roland Chamber. The Last Englishman, the Double Life of Arthur Ransome. Faber & Faber, 2009. ISBN 0-571-22261-7.
  20. ^ allthingsransome.net Omslagsbilde Villkattøya
  21. ^ AllThingsRansome, articles and resources related to the life and works of Arthur Ransome
  22. ^ The Arthur Ransome Society
  23. ^ Arthur Ransome Trust Arkivert 13. mai 2013 hos Wayback Machine., charitable trust dedicated to studying and appreciating Arthur Ransome's life and works

Eksterne lenker rediger