Arnold Toynbee

Se også Arnold J. Toynbee (1899–1975)

Arnold Toynbee (født 23. august 1852 i London, død 9. mars 1883 i Wimbledon) var en britisk økonomihistoriker. Han er også kjent for sitt sosiale engasjement og ønske om å bedre levekårene for arbeiderklassen. Toynbee var en av de mest inndflytelsesrike blant foregangsmennene for universitetsdannelsens utbredelse til folkets brede lag i England. Han studerte historie, filosofi og nasjonaløkonomi og ble i 1878 dosent i det sistnrvnte fag ved Balliol College i Oxford.

Arnold Toynbee
Født		23. aug. 1852 London
Død		9. mars 1883 (30 år) Wimbledon
Beskjeftigelse		Samfunnsøkonom, historiker
Utdannet ved		Balliol College Pembroke College
Ektefelle		Charlotte Toynbee
Far		Joseph Toynbee
Mor		Harriet Holmes
Søsken		William Toynbee Grace Frankland Harry Valpy Toynbee Paget Toynbee
Nasjonalitet		Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Arnold Toynbee på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Arnold Toynbees far ved medisineren og øre-nes-hals-overlegen Joseph Toynbee. Hans onkel Harry Valpy Toynbee (1861–1941) var derimot far til historiefilosofen Arnold Joseph Toynbee (1889–1975); navnelikheten kan gi opphav til forveksling.

Arnold Toynbee gikk på privatskoler i Blackheath og Woolwich og studerte nasjonaløkonomi fra 1873 ved University of Oxford, først ved Pembroke College, fra 1875 ved Balliol College.

I 1878 avsluttet Toynbee sitt studium av nasjonaløkonomi ved Balliol College og fortsatte som lærer der.

Karriere

Som vitenskapsmann beskjeftiget han seg særlig med den store økonomiske omveltning som fant sted i England i annen halvdel av 1700-tallet. Det var Toynbee som utmyntet uttrykket den industrielle revolusjon. Som sosialreformator arbeidet han for en utligning av de sosiale motsetningsforhold ved et nærmere samkvem mellom overklassen og underklassen.

Den første betingelse for å oppnå en slik var etter Tynbees mening at folket fikk opplysning. Slik skulle dets medvirkning ved det økomoniske oppreisningsarbeide kunne sikres. I 1875 bosatte han sig i Whitechapels arbeiderkvarter i Londons East End og begynte der sine gratis reformforedrag på grunnlag av selvstendige førstehånds iakttagelser.

Fra 1880 av kunne han i spissen for en skare begeistrede og oppofrende unge menn organisere en lignende foredragsvirksomhet i en rekke industrisentre. Overanstrengelse undergravde hans helbred og la ham i graven før hans reformtrang kunne få utløp i ferdige verker.

Etter Toynbees død utgav hans enke de fragmentariske Lectures on the Industrial Revolution of the 18. Century (London 1884), et arbeid av betydelig sosial-historisk og økonomisk-politisk interesse. Hans tilhengere stiftet etter hans død Toynbee Club, som i Whitechapel grundlae Toynbee Hall som samlingspunkt for en videreførelse av Toynbees sosiale arbeid.