Armenias grunnlov

Armenias grunnlov (armensk: Հայաստանի Սահմանադրություն, Hajastani Sahmanadrutjun) er den overordnede loven i Armenia og danner grunnlaget for lovgivningen i landet og den armenske regjeringen. Den ble vedtatt gjennom en folkeavstemning 5. juli 1995. Denne grunnloven etablerte Armenia som en demokratisk, suveren og konstitusjonell republikk. Jerevan defineres i grunnloven som statens hovedstad. Statsmakten tilhører folket, som utøver denne makten gjennom valg av representanter i regjeringen og folkeavstemninger. Endringer av grunnlovens tekst eller status må aksepteres av folket gjennom folkeavstemning. Det samme gjelder for endringer av statens landegrenser. Den opprinnelige grunnloven fra 1995 har 117 bestemmelser. 27. november 2005 ble grunnloven endret gjennom en folkeavstemning. Den ble endret igjen 6. desember 2015 gjennom en ny folkeavstemning. Dette endret den politiske strukturen i Armenia fra et presidentstyrt system til en parlamentarisk republikk.

Formen på Armenias flagg defineres i grunnloven som en trikolor som består av tre horisontale striper med lik lengde, og fargene rød, blå og oransje.

Armenias våpenskjold defineres i grunnloven som et skjold med Ararat og Noas ark i midten, med symbolene for de fire historiske armenske kongedømmene. Våpenskjoldet er også holdt opp av en løve og et ørn, med et sverd, en gren, et nek, en kjetting og et bånd under våpenskjoldet.

I henhold til grunnloven av 2005 valgte presidenten ut statsministeren basert på hvilke partier hadde representanter i parlamentet. Presidenten velger også ut statsrådene i regjeringen etter anbefaling fra statsministeren. Han kunne også avskjedige tidligere statsråder.

Grunnlov før 1995 og opphavet til den opprinnelige grunnloven

Etter Armenias uavhengighet fra Sovjetunionen, ble en kopi av den sovjetiske grunnloven av 1977 brukt, med unntak av situasjoner hvor lokal lov overstyrte. I slutten av 1992 la presidenten og den armenske pannasjonalbevegelsen frem sitt utkast til en grunnlov. De la frem et revidert utkast i 1993. Etter nesten et år til med arbeid la en koalisjon med seks opposisjonspartier, ledet av den armenske revolusjonsføderasjonen et alternativt utkast til en grunnlov, som ville utvide parlamentets makt, begrense presidentens, gi mer makt til det lokale nivået. Parlamentet endte opp med å bruke en revidert versjon av dette utkastet i 1995.

Oppbygning og påvirkning

Grunnlovens 117 bestemmelser er delt opp i ni kapitler. Kapitlene to til fem gjelder de grunnleggende rettighetene og frihetene man har, republikkens president, nasjonalforsamlingen, regjeringen og den dømmende makten.

Presidenten

Utdypende artikkel: Armenias president

Armenias president har ansvaret for å ivareta grunnloven og forsikre seg om at den lovgivende, utøvende og dømmende makten gjør slik de er bundet etter loven. Presidenten velges for fem år av gangen og kan ha to presidentperioder. For å bli president må man få en majoritet av stemmene. Hvis ingen kandidater får en majoritet av stemmende holdes et nytt valg hvor bare de to ledende kandidatene deltar. Presidenten må være minst 35 år gammel. Presidenten kan velge gi lovgivning tilbake til folkeforsamlingen, med anbefalinger og klager, men må utføre handlingene den binder presidenten til innen fem dager etter nasjonalforsamlingen har vedtatt lovgivningen for andre gang. Presidenten er også ansvarlig for å velge ut statsministeren, overse utenrikssaker, velge ut fire medlemmer av høyesteretten og fungerer som øverstkommanderende.

Eksterne lenker

• (armensk) Armenias grunnlov av 2015
• (engelsk) Armenia grunnlov av 2005
• (engelsk) Endringer fra grunnloven av 2005